11. feb. 2010

Nederlandsk sexualpolitikk – vår beste rollemodell?

[Følgende innledende artikkel er sitert og oversatt fra The Times, 24. nov, 2008]
SEXUNDERVISNING:
Hvorfor britene burde lære av nederlendingene
Storbritannias skoleminister planlegger å innføre sexualundervisning for femåringer. Nederland har det allerede. Er det derfor nasjonen har Europas laveste nivå i tenåringsgraviditet?
For å komme til De Burght skolen, Amsterdam, må barna hver morgen gå forbi et red-light distrikt, forbi Peep Show, Live Girls, og dristige undertøysbutikker og kiosker som selger ungdomsblader med gratis kondomer. På skolegården leker femåringer mamma og pappa med innsikt i hva foreldre gjorde i senga forrige kveld.

"Neste år vil de lære å tre kondomer på kosteskaft, opplyser den 12 år gamle Sasha meg (med et høflig smil uten spor av forlegenhet). På den ande kanten av byen finner vi den 9 år gamle Marcus, som bor i et idyllisk hus fra det 18. århundre, som har sett på tegneserie som illustrerer hvordan man skal onanere. Hans søster på 11 år har skrevet essay om reproduksjon og vet godt at det er lovlig for to samtykkende 12-åringer å elske. Hennes favorittmagasin Girls gir råd i brukbare teknikker i senga, og innimellom tillater foreldrene hennes at hun er oppe litt senere for å se baby bli født på fødselskanalen.

Så har vi Yuri, 16 år, som forklarer meg på perfekt engelsk at "analsex gjør vondt i begynnelsen, men hvis du holder ut kan det være veldig deilig". Da jeg spurte ham om han er homofil, svarte han "nei", men at han hadde sett en dokumentasjonsfilm om temaet sammen med foreldrene sine.

I Nederland finner vi sex overalt, og likevel kan nasjonen vise til Vestens lavest nivå i tenåringsgraviditet, også laveste nivå i sexuelle overførbare sykdommer blant de unge. Nå ønsker Storbritannia, som nesten ligger på høyeste nivå i tenåringsgraviditet i Europa (fem ganger høyere enn Nederland) å etterligne landets suksess.

Politikerne planlegger å innføre obligatoriske sex- og relasjonsundervisning for barn ifra 5 år innen år 2010. Barna vil lære de korrekte ord på vagina og testiklene, og mange vil få tildelt en sexualopplysningstegneserie, kalt Let's Grow, med Nisha og Joe.

Regjeringen valgte den nederlandske modellen å praktisere sexualopplysning fremfor den nordiske måten, nettopp fordi Nederland i motsetning til de skandinaviske landene viser til laveste abortnivå i Europa. I Storbritannia økte antallet abort på dem under 16 år med 10 prosent i fjor, til 4376.

Så hva er hemmeligheten til nederlenderne? Siebe Heutzepeter, rektor på De Burght, humrer godt av ideen om en sexualopplysning som handler om at barn skal hindres ifra å bli sexuelle aktive i for ung alder.

"Vi fører ingen formell sexualundervisning på grunnskolen", sier han. "Barna snakker om sex når de måtte føle for det og når de ønsker forklaringer. Vi behandler sex som sunn fysisk aktivitet mellom to voksne som er forelsket. Hvert år har vi lærere som er gravide eller skal gifte seg, enten de er homofile eller ei, og det presenterer alltid god mulighet til å drøfte voksne relasjoner."

Heutzepeter påpeker at nederlenderne er mer avslapp enn briter i alle aspekter av livet. "Engelskmenn er flaue over å tale om sex. De er for pysete. Her er voksne og barn bedre opplyste. Det ville vært utenkelig for nederlandske foresatte å trekke barna ut ifra sexprat. Jeg har opplevd kun en muslimsk mor som forlot et foreldremøte om sex."

Han mener det er viktig å tale med barna om sex på en så avslappet måte som mulig før barna lærer å bli brydde og forlegne. "Det handler om selvrespekt", forteller han. "Det er meningsløst å opplyse barna for å si "nei" – vi er et liberalt land, så her må man fortelle dem hvorfor de bør si "nei", og når de kan si "ja."

En rekke bøker av Sanderijn van der Doef gir nederlandske barn alt hva de behøver å vite om sex. Den boken som er skrevet for femåringer har et bilde på forsiden av småbarn som kysser hverandre på munnen, og innvendig blir småbarna fortalte hvorfor mødre har pupper og hvorfor de barbere armehulene, hvordan sædceller (med smiley-fjes) reiser, hvordan mennesker foretrekker å ligge på hverandre, men hunder bakfra, og hvordan farens penis ser ut. Boken for 11-åringer viser en jente som undersøker hennes kjønnsorgan ved hjelp av et speil, og forklarer menstruasjon og p-piller.

Van der Doef er en stjerne i sitt land, og hennes manualer er klassikere. Nederlandske foreldre leser bøkene for barna ved sengetid, for informasjon og underholdning. "Her er sex normal daglig del av livet, på lik fot med shopping eller fotball. I England er sex blitt til en spøk, hevder forfatteren. "Mine bøker lærer barna hva voksne gjør når de elsker hverandre og hvordan babyer blir til. Barn så unge som 4 år bør vite om de er blitt født med keisersnitt eller med kunstig befruktning. Det er viktig å være ærlig."

John van der Woning, rektor for en av Amsterdams største skoler, Willemspark, sier: "Vi lærer barna om all type sex. Vi har mange homofile lærere og vi feiret ekteskapet til to kvinnelig lærere nylig. Vi forsøker også å undervise ungdom om de mer uhyggeligere sidene ved sex, om prostitusjon og barnemishandling. Det er viktig å være ærlig om verden."

På ungdomsskolen blir sexualundervisning formalisert og barn er vist hvordan de bruker ulike typer prevensjon, hvordan de kan ha "trygg og deilig sex", betydningen av ansvaret og hvordan de kan gjenkjenne symptomer på sexuelle overførbare sykdommer.

Denne åpenheten synes å fungere utmerket. I Storbritannia mister den gjennomsnittlige tenåring jomfrudommen som 16 år – altså mer enn ett år tidligere enn det nederlandske gjennomsnitt på 17,7 år. Og 93 prosent av nederlandsk ungdom benytter prevensjon imot 53 prosent i Storbritannia. En studie over tenåringer i begge land fant ut at mens gutter og jenter i Nederland ga "kjærlighet og engasjement" som viktigste grunn til å miste jomfrudommen, oppgav gutter i Storbritannia "gruppepress og fysisk attraksjon".

Laura Watts, en britisk mor som har bodd i Nederland de siste ti årene, mener likevel at lavere tenåringsgraviditet kan føres tilbake på familiestrukturen enn kun sexualundervisningen. Det er fem ganger mindre sannsynlig at nederlandske barn vokser opp i en familie ledet av enslig forelder, skilsmissenivået er langt lavere, og færre mødre er i heltidsjobb.

"Jeg tror min åtte år gamle sønn har lært mer om sex av David Attenborough enn på skolen, sier hun. "Det er familien som utgjør forskjellen. Foreldre forlater jobben kl 1700 og spiser middag med barna kl 1800. Så ser de på TV eller engasjerer seg i idrett sammen, sånn at de pleier å være nærmere barna og kan veilede dem i å gjøre korrekte valg."

Trudie, en motestylist, har alltid talt om sex med datteren sin. Da datteren var 16 år spurte hun hvordan sæd så ut som, og dermed spurte Trudie hennes mann å bidra med en prøve. «Min datter går forbi sexbutikker hver dag, hele familien ser sexscener på TV sammen, og vi prøver å være så åpen som mulig. Her blir ikke dette betraktet som uanstendig, slik som i England."

Henny de Barbarison, lærerinne ved De Burght School, er enig: "Min 18 år gamle sønn går fortsatt rundt i huset naken - det er bare sunt. Her er alle mer avslappet." Jentene i hennes klasse blir opplyst om playere som kun flørter med dem for sex, og presser jenter til å sove med de andre medlemmene i sin gruppe. Guttene lærer om homosexuell sex. Det finnes visst ingen tabuer i undervisningen.

En annen grunn til at nivå av tenåringsgraviditet er så lav, kan være at Nederland fortsatt har et stigma knyttet til å få barn før fylte 20 år. I Storbritannia kan en baby tilby ubetinget kjærlighet i form av et gratis hjem borte ifra foreldre, og en sjekk hver måned er ikke akkurat betraktet som en katastrofe for tenåringsjenter. Den nederlandske regjering straffer fremdeles enslige mødre under 18 år, og unge jenter forventes å leve med foreldre hvis de blir gravide. Inntil seks år siden gav regjeringen dem ingen økonomisk støtte.

Nederlandske barn blir lært at det å bli gravid i tenårene er et hinder for suksess. "Jeg ønsker ikke å risikere å rote til livet mitt. Jeg er sterk nok til å vente," sier Ruby på 12 år. "Jeg vil være 19 år og forelsket før jeg har sex," sier venninnen, Grace. Julia på 11 år forteller: "Min mors beste venn er homofil, min frisør er homofil, halve familien min synes å være homofile. Det er ikke et problem."

Barn i deres siste år i grunnskolen har ikke vært skjermet ifra noe, men lærerne har kontinuerlig forsterket budskapet om at sex handler om kjærlighet og engasjement. Elevene er alle enige i at de ikke vil ligge med noen før de har fullført videregående skole og har et seriøst forhold.

Vanessa Storm de Grave, en mor til fire som arbeider deltid i et forlag, mener at hennes landsmenn er mer ansvarlig vedrørende sex enn britene kanskje fordi Nederland er et mer religiøst land. "Her er familien meget viktig", sier hun. "Nesten ingen mødre er i fulltidsjobb, og erkjenner deres viktigste rolle i å oppdra barna."

«Jeg håper jeg ved eksempel kan lære min eldste sønn hvordan han kan være en ansvarlig mann, men jeg forteller ham alt han ønsker å vite. Jeg har snakket om homofili og hvorfor det betyr at man ikke kan få barn, men han er mer interessert i idrett."

Doortje Braeker, nederlandsk mor som jobber i Storbritannia for International Planned Parenthood Federation, sier: "Vi er ikke redd for at unge mennesker er sexuelt aktive, og vi ønsker å sørge for at deres første erfaringer er trygge og deilige. Vi er et kalvinistisk land så det er viktig at vi ikke har for mange aborter, men etterkrigstidens generasjon ønsker også å ha det gøy."

Da hun først kom til Storbritannia ble Braeker sjokkert. "Unge jenter synes å få barn for å bevise at de er voksne. I Nederland beviser det bare hvor uopplyst og naiv man er," sier hun. "Der kan du ha guttvenn, her handler det nesten alltid om sex."

Mena Laura Meyer, produsenten bak den sjudelte dokumentasjonsserien Sexy for nederlandsk TV i fjor, hevder at sexualundervisning er det minst relevante aspektet i landets suksess. "Alle barna jeg snakket med er ganske avfeiende vedrørende sexsualundervisning på skolen, sier hun. "De setter pris på å vite hvordan de skal bruke kondom, men de er visst mer interesserte i de emosjonelle sidene ved sex enn de fysiske."

Hennes serie som i hver episode adresserer alt ifra analsex til S&M ble sett av mer enn en fjerdedel av nederlandsk husholdninger. "Alt hva dere ser i Storbritannia er såper, som handler om enslige mødre, og dyrelivsdokumentasjoner som kun dekker pingvinsparring," påpker hun. «Sex og forhold er ikke regjeringens anliggende. Inntil britene evner å sette seg ned samlet for å se programmer om onani og fødsel, vil dere aldri ha sunn holdning til sex."

I Storbritannia har regjeringen besluttet seg for at skolene må ta ansvar for sexualundervisning. Jim Knight (Minister of State for Schools) insisterer på at ifra år 2010 må skoler ta seg tid til det nye pensum i personlig, sosial og helsemessig utdanning (PSHE). Barn i alderen 5 til 7 år vil bli undervist om følelser, barn i alderen 8 til 11 år vil bli opplyst i de biologiske aspektene ved sex. På ungdomsskolen skal de lære om prevensjon og sexuelle overførbare sykdommer.

Kanskje det likevel er opp til foreldrene. Kanskje vi alle bør kjøpe Mummy Laid An Egg av Babette Cole til våre småbarn, eller strø kondomer rundt omrking i huset, som en nederlandsk mor foreslo for "å sette i gang praten", og til kveldsmat gjøre det til vane å prate om våre relasjoner.

En kollega forsøkte på det, og hennes 12 år gamle sønn spurte henne "hvor mange stillinger finnes det?" - foran barnevakten. Min 8 år gamle spurte meg om det er mer smertefullt å vokse bena enn å føde.

Men etter noen dager i Nederland forsto mine barn endelig hvordan babyer blir til. Til tross introen av Dumbo, da storken kommer ned fra skyene, aldri blir samme igjen, håper jeg likevel at det gjør dem til mer ansvarlige individer.

I stedet for å stole på skolens undervisning i moral og misjonærstilling, kanskje britene burde adoptere visse andre nederlandske vaner. Arbeidsgivere kan bli oppmuntret til å la ansatte gå hjem kl 1700 til familiemiddag hvor foreldrene kan diskutere prevensjon med barna, og BBC kunne bedt David Attenborough å vende oppmerksomheten sin på menneskelig reproduksjon.
[Sitat slutt]

Nederlandske barns juridiske sexualfrihet mellom 12 til 16 år
Her skal vi ta for oss noe av den nederlandsk sexualpolitiske historien. Den har en del spennende og unike innslag som er verdt å bite seg merke i.

Ved utgangen av 1991 ble nederlandsk juridiske sexualbestemmelsene modernisert. Noen utdaterte bestemmelser er ikke lenger nevnt, og den nye loven er i bedre samsvar med dagtidens ideer om sexuelle relasjoner. Uten diskriminering på kjønn, sexuell legning eller livsstil, har den nye loven forsøk å beskytte enkeltindivider imot alle former sexualvold. Voldtekt i ekteskapet ble straffbart, og diskriminering på bakgrunn av ofrets kjønn er opphevet. Under den gamle loven var det kun voldtekt av kvinner (og bare utenfor ekteskapet) ansett som straffbart. Likevel betyr den nye loven ikke at alt som partnere samtykker i er tillatt. I noen tilfeller tar loven sexuell vold svært alvorlig i situasjoner hvor forskjell i makt eller autoritet mellom partnerne er et element. For eksempel gir loven ekstra beskyttelse overfor unge mennesker. Likevel er det utilstrekkelig å si at sexuell kontakt med ung person i seg selv er definert som maktmisbruk (slik som i Norge), men det er erkjent at en generell relasjon mellom voksen og barn lett kan bli misbrukende. Av denne grunn rommer loven spesielle bestemmelser for sexuelle kontakt med unge mennesker.

Ordinær sexuell kontakt (uten misbruk eller makt) er absolutt forbudt før fylte 12 år, og totalt tillatt ifra 16 år.
Artikkel 244 i straffeloven
En person som med en person  under tolv (12) utfører handlinger som omfatter eller inkluderer sexuell penetrasjon av kroppen, er straffeskyldig opp til 12 års fengsling, eller bot av femte kategori.
Sexuelle kontakt før fylte tolv år er straffbart ikke fordi en slik kontakt i utgangspunktet er vurdert som moralsk forkastelig (som tilfelle i utformingen av den eldre bestemmelsen), men fordi lovverket uttrykker en større bekymring vedrørende sexuell trakassering enn relevansen av positiv sexuell erfaringer. Det eventuelt gode, som ikke er benektet, blir derfor nødvendigvis ofret for å gjøre sikre bukt på det dårlige.

Nasjonens brede og gode sexualundervisning ifra tidlig alder, og den følgende økte innsikt i menneskelig relasjoner hjelper barn på tidlig tidspunkt i deres utvikling å vurdere spesielle situasjoner og gjenkjenne sexualisert vold. På grunn av dette tar loven hensyn til barnets egenvilje etter at det er blitt 12 år. I perioden mellom 12 til 16 år er sexuell relasjon kun straffbart etter foreliggende anmeldelse. Så lenge det forligger ingen anmeldelse, erkjenner påtalemyndighetene ingen straffbar sexuell relasjon. Det viktige her er at det heller ikke er gitt hvem som helst å legge inn en anmeldelse. Det er kun:

a) Barnet selv,
b) Foresatte, eller
c) Rådet for beskyttelse av barn,

som kan legge inn en gyldig anmeldelse vedrørenede sexuell overgrep på barn mellom 12-16 år. Skulle en tante som er uenig i barnoppdragelsen, en hevngjerrig nabo med kikkert i hånden, eller en lærer ønske å anmelde et forhold vedrørende barnets sexualliv, er påtalemyndighetene ikke lenger sakkyndig i saken. Den anklagende tredje part behøver først å kontakte foresatte, eller i saker hvis natur gjør kontakt med foresatte uheldig eller umulig (for eksempel ved incestuøst anliggende), er Rådet for beskyttelse av barn den korrekte instans. Med andre ord, hvis anmeldelse ikke kommer direkte fra barnet eller foresatte, vil Rådet fungere som sakkyndig buffer. Rådet griper inn i de tilfeller hvor familien har kommet ut av kontroll, eller hvor foresatte og barn ikke takler situasjonen lenger. Vanligvis vil Rådet først prøve å finne løsing ved hjelp av sosialarbeidere eller terapeut. Skulle Rådet komme til kort i dette prosjekt, kan Rådet bestemme seg for å kontakte justisdepartementet.

Barn er alltid garantert beskyttelse imot sexualisert vold, men loven skjenker ungdom flere muligheter i å avslutte et erkjent utnyttende sexuelt anliggende ved:

a) Å kontakte politiet direkte.
b) Få representering i de foresatte.
c) Å kontakte sosialarbeider. (Sexuell overgrep og skremsel går ofte hånd i hånd, noe som kan gjøre unge mennesker redd å bryte ut av uønsket sexuell relasjon. Ved maktmisbruk, insistert hemmeligholdelse, trusler osv, kan Rådet derfor representere barnets anmeldelse).

Det faktum at et mindreårig individ er tillatt å anmelde noen, er like så unikt som avgjørende. I alle andre tilfeller av barnets rettsikkerhet er det foresatte som representerer barnet. I den sexuelle situasjon derimot, plasserer loven stor vekt på den unge personens synspunkter og egenvilje. Ta for eksempel et sexuelt vennskap mellom en myndig person og et mindreårig individ som foreldrene har gitt tillatelse til. Selv i dette godtatte tilfelle må barnets intime venn være temmelig forsiktig. Han eller hun må forsikre seg om at deres sexuelle kontakt ikke fører til negative, ubehagelige eller uheldige effekter ved barnets eller samholdets videre utvikling. Loven legger stort ansvar på den voksne part som en slags personlig "besluttet risiko" som tvinger han eller hun i å overveie handlinger. Den voksne personrm vil ikke bli anmeldt så lenge forholdet er givende for barnet, men skulle barnet underveis føle seg ukomfortabel eller utnyttet i denne type relasjon, kan den voksne personen alltid risikere å bli anmeldt, ikke nødvendigvis i omvei av foresatte eller sosialarbeidere.

I en situasjon hvor foresatt anmelder en situasjon hvor den mindreårige og foresatte er i konflikt vedrørende et sexuelt forhold, foreligger det fortsatt kreativ uklarhet om utfallet. Dersom foresatt informerer politiet til tross barnet ønsker å vedbli i den sexuelle relasjonen, vil anmeldelsen i det minste være gyldig. Dermed kan justisdepartementet bestemme seg for å ta opp saken, men det er faktisk ikke gitt at man gjør så. For å kunne bevise at det foreligger sexuell ulovlig relasjon, behøver justisdepartementet barnets samarbeid. Også her er barnets egenbestemmelse på en måte "prioritet" eller "beskyttet". Nå er denne situasjon en type sak som helst vil kunne dukke opp i en dysfunksjonell familie. Derfor synes intervensjonen gjennom sosialarbeidere og terapeuter likevel å være mer passende i situasjonen enn et rettslig skritt.

Konklusjonen er at loven medgir stor handlingsfrihet overfor den mindreårige, de foresatte og barnets voksne venn i å komme fram til tilfredsstillende ordning vedrørende intim kontakt, hvis venn uansett bærer ansvarstyngden av barnets opplevelse av situasjonen. Ingen har lov til å gripe inn i så lenge situasjonen er gjensidig funksjonell og overkommelig, men skulle det oppstå problem understøttet i gyldig anmeldelse, blir det voksne individs sexuelle forhold med en person under 16 år erkjent som hva det er, en straffbar akt.
Artikkel 245 i straffeloven
En person som utenfor ekteskap med en person som har nådd alder av tolv (12), men ennå ikke seksten (16), utfører krenkende handlinger som består av eller inkluderer sexuell penetrasjon av kroppen, er straffeskyldig fengsling opp til åtte år, eller en bot av femte kategori.
I de fleste tilfeller er det barnet selv som holder makt til å få påtalemyndighetene til å erkjenne et sexuelt forhold som bryter loven. Dette fordi juridisk saksgang ofte ikke er til det beste for den midnreårige selv. Likevel er praksis relativt trygt fordi sexualisert vold imot mindreårig vil uansett i alle tilfeller være handling som aktualisere andre artikler i straffeloven, og da kan hvem som helst anmelde. Også sexuell relasjon i avhengighetsforhold er straffbar handling, for eksempel mellom lærer og elev.

Vi ser altså en ordning med grunnleggende frihet bak lavalderbestemmelsen som er ment for at barn skal ha juridisk vern imot voksne som åpenbart ønsker å utnytte dem, altså en kompromiss mellom reell mulighet for mindreårig i utforske sexualiteten konstruktivt sammen med mer erfarende individer, og tanken om å beskytte dem imot overgrep når barnets interesse er overkjørt. Den lave alderen i Nederland i vår tid skyldes blant annet at barn i utgangspunktet har mottatt grundig sexualundervisning fra foresatte (ved blant annet høytlesning fra bøker), massemedia og skolesystemet ifra dem er 5 år, og slik kan Nederland vise til Europas beste nasjonale sexualhelse.

Nederlands sexualpolitikk overfor ungdom etter år 2002
Før 2002 fantes det "klagedelikt" for barn mellom 12 og 15 år, som betyr at barn "fikk lov" til å ha sexuell kontakt med voksne uten at staten blandet seg inn i det private anliggende med mindre barnet angret, eller dets foresatte inngitt en klage om omstendigheten. I uklare tilfeller resulterte dette heller ikke automatisk i en potensiell skadelig rettsak, men først og fremst i profesjonell sosialrådgivning. Nå er dette klagedeliktet blitt borte ved å benytte overgrepssaker som unnskylding, men i henhold til loven i hvert fall, er ikke all sexuell kontakt med voksne og barn mellom 12 til 15 år strengt forbudt selv om den sexuelle lavalder er 16 år. Under dagens lov er det i utgangspunktet tre betingelser som sexuell kontakt mellom voksne og barn mellom 12 og 15 år ikke blir tiltalt:
  1. Barnet og voksen er gift med hverandre. Dette er veldig sjeldent.
  2. Aktoren/dommeren velger ikke å bringe voksen for retten etter å ha hørt barnets vitnesbyrd. Loven slår fast at barnet har rett til å bli hørt og lyttet til før rettssak, hvoretter saken kan bli avvist. Dette synes ikke å skje ofte selv om barnet hevder den sexuelle kontakt var helt lovstridig, og ønsker ikke at voksen skal bli anmeldt.
  3. Aldersforskjellen mellom barn og voksen overstiger ikke 5 år. Dette er ingen streng grense da en større aldersforskjell er tillatt noen ganger. Avgjørelsen avhenger av dommerens moralske synspunkter, og samfunnets. 5 år forskjell i alder er generelt ansett som en trygg grense nå.
På grunn av at 5 årsgrensen inkluderer personer over 16 år, er nederlandsk sexualpolitikk overfor ungt kjærlighetsliv fortsatt høyt hevet over det norske sexualdiktatur som kun kriminaliserer ungdommens sexualliv automatisk.

Statistikk for god til ikke å overses som grunnlag for etterligning
I første omgang synes det som nederlandsk nasjonalstatistikk strider imot fornuft. For den mentaliteten og politikken som preger USA og Storbritannia (som har påvirket mange nasjoner i verden) er jo at mer tilbakeholden man er vedrørende det sexuelle liv overfor barna, jo mindre vil barna bry seg om deres egen sexualitet, og at dette logisk sett bevirker færre ungdomsgraviditeter og sexuelle overførbare sykdommer. Så langt teori, men i praksis ser vi jo at dette ikke funger. Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er 80 prosent av 435 427 fødsler av mødre i alderen 15 til 19 år et resultat av utilsiktet graviditet. Ifølge National Vital Statistics Report, er fødselstall blant spanske og svarte tenåringer fortsatt høyere enn andre rase/etniske grupper, inkludert alderen 10 til 14 år. I år 2000 ble hele:

19 640 jenter mellom 10-14 år gravide, og av disse ble
8 519 unge mødre, mens
8 560 tok abort, og
2 560 spontanaborterte.

Ifølge rapporten fra CDC i år 2000, står ungdom mellom 15 og 24 år for 9,1 millioner eller 48 prosent av alle nye tilfelle sexuelle smittsomme sykdommer. Minoritetsungdom er også uforholdsmessig berørt. CDC's 2006 STD Surveillance Report uttalte at minoritetsraser og etniske befolkninger hadde et høyere nivå kjønnssykdommer sammenlignet med hvite. Selv om svarte tenåringer representerer 17 prosent av amerikanske tenåringer, står de for 70 prosent av HIV/AIDS-tilfeller som er rapportert blant tenåringer.

Ifølge 2003 Middle School Youth Risk Behavior Surveillance Survey (MSYRBS) er 6 av 8 barn mellom 11-13 år sexuelle aktive på en eller annen måte. Prosentandelen av sexuelt aktive (implisitt vaginal sex) 12-åringer varier ifra Stat til Stat, ifra 6,6 prosent til 31,2 prosent med median på 15,6 prosent. Av disse 12- åringene hadde 3,2 prosent og 13,2 prosent (median 8,5 prosent) tre eller flere sexpartnere. Studer som har undersøkt sexuell atferd blant ungdomsskoleelever inkluderer sjeldent kartlegning av oralsex og anal samleie, og ingen (før Christine Markham - se nedenfor) har undersøkt sekvensen av initieringen av de ulike type sexualatferd blant barn og unge ungdom. Tidligere studier blant eldre ungdom har avdekket avvikende mønster vedrørende sekvens av sexuelle initiering. Flere studier av ungdom mellom 14 og 16 år indikerer tidligere initiering av oralsex enn vaginal sex. Dette går imot data fra 2002 National Survey of Family Growth (NSFG) som gir større sannsynlighet i at 15- til 19-åringer igangsetter vaginal sex før annen type sex. NSFG indikerer også betydelig forskjell i sexualatferd innenfor forskjellige etniske grupper og sosioøkonomisk status, hvor hvite med høyere sosioøkonomisk status tenderer å engasjere seg med oralsex og analsex i større grad enn andre jevnaldrende. Det er imidlertid uklart om et samme mønster i sexuell aktivitet og initiering blant eldre ungdom gjenspeiles i de sexuelt aktive yngre tenåringene, eller om det foreligger andre rådende faktorer.

For å utvikle effektiv foretak imot graviditet og sykdom for ungdom i alderen 10 til 14 år, er det blitt erkjent at det er viktig å forstå utbredelsen av vaginal, oral og anal samleie i denne aldersgruppen, og hva som kjennetegner de yngste initiativtakerne. Det er også nyttig å forstå sekvensen av initiering av ulik type sexualatferd for å sikre at tiltak er relevant for ungdommens behov. Hittil har det vært den sædvanlige offentlige sensitivitet vedrørende sexualatferdsundersøkelser blant barn og tidlige ungdom, særlig ved skolestyrenes innstilling, som har hindret effektiv forskning. Foresattes samtykke er vanligvis påkrevd, og foreldre og skoleadministratorer er gjerne tilbakeholdne med å eksponere elever med eksplisitte spørsmål vedrørende sexuell atferd, særlig når det gjelder oral og analsex.

Christine Markham (Ph.D. assistant professor of Behavioral Science at UT School of Public Health) og kolleger har klart å gjennomføre en undersøkelse av sexuell atferd blant unge skoleelever i stort sørøstlig, urban offentlig skoledistrikt i USA, som inkluderte 10 skoler. Resultatene av studien er publisert i aprilnummeret av Journal of School Health, 2009. Undersøkelsen hadde til hensikt å kartlegge utbredelsen av vaginal, oral og analt samleie blant barna. Av totalt 1279 elever (57,3 prosent jenter, 43,6 prosent svarte og 41,8 prosent hispaniske) med gjennomsnittsalder 12,5 år, praktiserte:

12 prosent vaginal sex.
7,9 prosent oralsex.
6,5 prosent analsex.

6 prosent praktiserte en type samleie.
4 prosent praktiserte to typer samleie.
2 prosent praktiserte oralsex uten vaginal sex.
4 prosent praktiserte alle tre typer samleier.

Studien avdekket at 1/3 av de sexuelt aktive barna hadde hatt vaginal eller anal sex uten kondom i løp av de tre siste måneder, og 1/4 har fire eller flere sexpartnere. De mer erfarne i alle tre typer sex var hovedsakelig gutter og afrikanskamerikanske. Mer enn 1/3 av barna rapporterte at de deltok i lek med samleielignende berøring, og blant disse elevene rapporterte 43 prosent å ha hatt reell samleie. Svarte elever hadde betydelig større tilbøyelig i å initiere sex enn andre rasemessige/etniske grupper. Hispaniske barn som hadde tatt initiativ til alle tre typer sex hadde størst sannsynlighet i å være sexuelle aktive og sist engasjert i ubeskyttet sex.

Markham avdekket et stor behov for å lære barna og ungdommen korrekt og saklig fakta om prevensjon, og opplysning om at oralsex og analsex ikke beskytter dem ifra sexuelle smittsomme sykdommer. Hun fant også behov for å innføre sexualhelsetjeneste for barn relatert til sexuelle overførbare sykdommer og graviditetstesting.

Sammen med tidligere statistikk viser disse funnene tydelig behov for åpen diskusjon om sexualhelse på midterste skolenivået, påpeker Markham.
Det er viktig at helselærere og sykepleiere føler seg komfortable med å ta opp disse spørsmålene med elevene, og at deres innsats blir støttet av foreldre og skoleadministrasjonen.
Konklusjonen er  at til tross reservasjon og blant de høyeste lavaldere i verden, har USA ikke desto mindre største omfavn sexualproblem på verdensbasis blant industrilandene. Pussig nok ble problemet større igjen under George W. Bushs konservative politikk for første gang igjen etter en dalende trend ifra begynnelsen av 90-tallet.

I Storbritannia står det ikke stort bedre til, hvor foresatte har rett til å trekke barn ut ifra sexualundervisning inntil "barnet" er 19 år. Likevel er det nasjonale resultat også her alt annet enn hva forestilling tilsier, faktisk stikk motsatt.

Det ultraliberale Nederland kan derimot vise til lavest uønsket tenåringsgraviditet i Europa til tross barna eier en reell mulighet i å påbegynne voksent sexualliv som tolvåringer. Dermed skulle graviditet være et utpreget nasjonalt problem fordi de unge blir ledet til tidlig sex med så mye sex-informasjon rundt seg døgnet rundt. Det viser seg likevel at nederlandsk ungdom debuterer ett år senere i samleie enn hva britisk ungdom gjør. Og når nederlandske barna først har sex, er de lært at alternative metoder, for eksempel gjensidig onani eller oralsex, kan tilfredsstille på samme måte som vaginal samleie. I Nederland har ungdom innsikt og oppfordring i hvordan man kan nyte kroppen først og fremst på trygg måte, mens man i Storbritannia kun taler om avholdenhet ifra sex (les "samleie"), og man taler ikke om alternative sexuelle løsninger på grunn av kraftig sosialt tabu omkring alt som har med det sexuelle å gjøre. Heller er man ikke oppfordret til å onanere på egen hånd for "å lette på trykket", og da en slik oppfordring nådde ungdeom nå nylig, ble det et påfølgende ramaskrik i media hvor vi ser kristne og konservative familieorganisasjoner ta til orde for å fremme deres forestillingssystemer. I Nederland har alle barn lært å være sexuelt tilfredsstilt ved onani lenge før de er blitt kjønnsmodne, men i Storbritannia er man ikke oppfordret til onani, og sex dreier seg kun om samleie.

Nederland kan også vise til færreste dødsfall i overdose til tross nasjonen er den mest liberale i opplysning og tilgjengelighet på dette område - men her skal vi ikke blande to forskjellig sosiale og politiske anliggende som gjensidig rettferdiggjørelse. Det er ikke slikt ment! Vi ønsker å tydeliggjøre at liberalitet paret med tilstrekkelig folkeopplysning synes å eie en visdom som gir overraskende sosiale resultater som i første omgang synes å være fullstendig fornuftstridig, men ikke dessto mindre for gode til å bli oversett som godt mønster til etterligning for å få bukt på nettopp de samme problemer. Hvis noe fungerer, hvorfor gjøre det annerledes ved bruk av metoder som gang på gang viser seg ikke å fungere? Det siste vil i grunn definere psykotisk atferd.

USA - dårlig forbilde i sexualopplysning og skjevt bilde av resultat av tidlig sex
I USA tilsvarer sexualundervisning - mer enn noen andre steder i den Vestlige kristne verden - avholdenhet. President Bush' forslag til budsjett for 2003 tildelte 135 millioner dollar for "avholdenhet-inntil-ekteskap-utdannelse". Det er opplagt at det må oppstå kommunikasjonsgap mellom denne ultrapuritanske "utdanning" og de over 10 prosent tolvåringer som faktisk allerede har begynt engasjement i avansert sex. Det er denne kommunikasjonssvikten som er hovedårsaken til at barna blir gravide. Selv om antall tenåringsgraviditet har falt de siste tiårenek, økte Bush' puritaniske innsats kun antall mødre i alderen 15-19 år for første gang i 2006 etter jevnlig fall siden tidlig 1990-tallet. Hans politiske ideologi, som passet konservative kristne ypperlig, hadde motsatt virkning enn det skattepengener betalte for, og nå er det flere sexologer som våkner opp og påpeker at det må skje en oppdateringer i studie-/fagplan som ikke kun reflekterer realiteten, men som også må lære barna om sex på mer positiv måte.
Barn har heller ingen særlig støtte i foreldre om å få et godt forhold til sexuallivet, og foreldre gir heller ikke barn skikkelig kunnskap om prevensjonsmidler fordi man selv mangler kunnskap, og i det tilfeller hvor foreldre besitter tilstrekkelig kunnskap, finner foreldre det kulturelt ubehagelig å dele med seg den nødvendige innsikten til sine små for følelsesmessig uoverkommelig. Skolene er i tillegg engstelig for å gi barna nødvendig undervisning om svangerskapskontroll fordi administrasjonen ganske så korrekt vet at mange foreldre vil bli arge og protestere. I flere tiår har sexualundervisning i USA kun blitt undervist i de fleste videregående skoler, og noe få ungdomsskoler. Samtidig har kulturelle tabuer og puritanske målsetninger diktert hvordan sex skal bli undervist, og det er som regel langt ifra tilstrekkelig. Til å begynne med var klassene kjønnsdelt; man tenkte seg at det er fullstendig upassende for tenåringer å lære denne skamfulle informasjon i nærvær av det motsatte kjønn. Tidene har forandret seg, men ikke mye. Selv nå underviser nesten videregående skoler at avholdenhet er den eneste vei inntil ekteskapet. Man lærer ungdommen navn på de reproduktive organene slik at eleven er i stand til å krysse dem ut i spørreskjemaene i hvordan babyer blir til, men det er ofte det hele. Noen nekter å snakke om prevensjon eller informere barna om korrekt prenatal helse, som om informasjonen på en eller annen måte vil få tenåringer til å springe ut for å ha sex og reprodusere seg øyeblikkelig.

Logikken bak denne fryktholdning er også latterlig fordi forestillingene er gang på gang motbevist undersøkelser i ha omvendt effekten. God sexualundervisning tenderer å gi en senere debutsalder, og bedre, overveid debut. I stedet finner vi rykter og myter gjennomsyre mediene om hva en kvinne behøver å gjøre under svangerskapet, og 15 minutter på legekontor er heller ikke nok til å lære alt hva man bør gjøre for å forberede en baby. Dette forutsatt at en mor skal være så heldige å ha tilgang på svangerskapskontroll, og ha tid og mulighet. Vi ser at det amerikanske systemet er basert på for mange antagelser som i realiteten for ofte ikke er virkelige.

USA har 7,5 høyere ungdomsgraviditet enn Nederland. Derfor må vi ikke bli skremt av amerikanske fenomener som knytter seg til tidlig sex. Tidlig sex behøver ikke å resultere i slike vanskelig sosiale problemer. Vi må se til de land som fører lavere sexuell lavalder og som samtidig viser til lavt nivå uønsket tenåringsgraviditet, og heller mønstre de pedagogiske og politiske systemene der.

Kilder:
-Alice Thomson, Sex education: why the British should go Dutch, The Times, 24 Nov, 2008
-www.ageofconsent.com
-Markham, Christine M.; Peskin, Melissa Fleschler; Addy, Robert C.; Baumler, Elizabeth R.; Tortolero, Susan R., Patterns of vaginal, oral, and anal sexual intercourse in an urban seventh-grade population, Journal of School Health, april.
-Guttmacher Institute, U.S. Teenage Pregnancy Statistics, National and State Trends and Trends by Race and Ethnicity