22. feb. 2010

Mannlig amming - kommende sosial omstilling?

Judie C. Snelson, The Center for Unhindered Living, hevder at:
Kvinner og menn har nøyaktig det samme fysiske apparat for å produsere melk, bare at melkekjertelen er noe større hos kvinner. Kvinner spør meg ofte: "Kan jeg få nok melk til babyen min hvis jeg har små pupper?" De forestiller seg at størrelsen har noe å si på produksjonen. Det gleder meg å meddele at den produserte mengde melk dreier seg om hvor mye barnet sutter på brystet, ikke størrelsen på puppen. Det gjelder også for mannen.

Når en baby sutter på brystet, setter det i gang hormoner som forårsaker økning av melkeproduksjonen. Jo mer barnet suger, jo mer melk blir produsert. Kroppen responderer på hva barnet behøver. Hvis babyen bruker lenger tid ved brystene, tolker kroppen det som at babyen vokser og behøver mer melk, og dermed blir mer melk skapt. Så enkelt er det. Alt hva en mann må gjøre for å få brystene til å produsere melk er å la barnet få lov til å sutte.
Fiona Giles, forfatteren av Fresh Milk – The Secret Life of Breasts (en bok som tar opp temaer ved amming som man ikke finner i andre bøker) uttalte i filmen, Milk Men - can we deliver:
Kvinnes bryster synes å være babyens beste venner de første månedene. Hva de fleste kvinner ikke vet er at menn kan benytte brystet på samme måte. Brystvortene er ikke så ubrukelig som vi tror.
I boken Anomalies and Curiosites of Medicine fra 1896, forteller dr. George Gould og dr. Walter Pyle om flere tilfeller hvor menn ammer barn uten problem. Følgende avsnitt er hentet fra boken, side 397:
Hunter refererer til en mann på over 50 år som delte amming av barna med sin kone. Det fins et tilfelle hvor en sjømann som hadde mistet sin kone, tok sønnen til brystet sitt for å stille ham, og etter tre, fire dager var han i stand til å ernære ham. Humboldt beskriver en søramerikansk bonde på 32 år som næret barnet hans med egen melk da hans kone ble syk umiddelbart etter fødselen. Melkeproduksjonen kom hurtig, og i 5 måneder fikk barnet ingen annen næring. I Franklins Voyages to the Polar Seas siterer han et anliggende av en gammel Chippewa-mann [eller Ojibwa, som er navnet på en algonkinspråklig indianerstamme som i dag utgjør den tredje største egne gruppen av de overlevende nordamerikanske urbefolkningene nord for Mexico] som hadde mistet konen i barselseng, og la barnet til brystet og ba innstendig om at melken skulle flyte; han var heldig nok til å kunne produsere tilstrekkelig melk for å kunne oppdra barnet. Det venstre brystet som han ammet med, beholdt sin uvanlige størrelse etterpå.

Ifølge Mehliss var det på 16. århundre noen misjonærer som hevdet at det eksisterte en hel indianernasjon hvor kvinnene hadde små og visne bryster fordi barna fikk næring helt og holdent fra menn.

Ford nevner en kaptein som for å kunne dempe barnets gråt, la det til sitt bryst, noe som førte til utvikling av full tilgang på melk. Han siterer også en mann som ammet egne barn.
Laura Shanley, forfatter av boken, Unassisted Childbirth, ble interessert i mannlig amming etter å ha lest antropologen Dana Raphaels bok The Tender Gift: Breastfeading i 1978:
Selv om Raphael omtaler temaet kort, hevder hun at menn kan og har produsert melk etter å ha stimulert brystvortene.

Min mann, David, hadde ingen interesse av å amme sønnen vår, men vi fant ideen interessant. Vi hadde akkurat vært gjennom vår første hjemmefødsel og synes det var spennende å praktisere positiv tenkning i andre aspekter ved livet også. Selv om Raphael hadde beskrevet stimulering av brystvortene for å sette i gang melkeproduksjonen, tenkte vi at David kanskje kunne oppnå det samme ved bruk av suggesjon. Han begynte å overbevise seg selv om at han skulle gi bryst, og innen en uke svulmet det ene brystet seg opp og det begynte å lekke melk. Da vi oppstemt viste Davids bryst til min far (som er en lege), sa han; "Selvfølgelig er det noe fysiologisk galt med David." Det faktum at David hadde ønsket seg dette, imponere ham ikke. Vi selv visste imidlertid at det var atter en demonstrasjon på tankens kraft.

Likevel var vi ikke rede for at David faktisk skulle amme vår baby. Først av alt forelå det intet behov da jeg klarte å amme fint på egen hånd. Enda viktigere er at han rett og slett ikke ønske å amme. Etter at han hadde oppdaget at kroppen virkelig hadde lystret ham, foreslo han for seg selv at melkeproduksjonen skulle stanse, og innen en uke ble brystet normalt igjen. Eksperimentet var en suksess.

Vi ga ikke noe av dette så mye tanke inntil ett år senere da jeg fant en liten artikkel som heter Male Lactation av professor, Patty Stuart Macadam, Department of Anthropology ved University of Toronto (Complete Mother, Fall 1996, Volume 43):
[Mannlig amming] er mulig, og er blitt observert hos dyr og mennesker. I 1992 ble 18 dayak fruktflaggermus [Dyacopterus spadiceus] fanget i regnskogen i Krau Game Reserve, Pahang, Malaysia. Alle de 10 eldre hanner som hadde blitt fanget, hadde funksjonell brystkjertel hvor det kommer små mengde melk ut. Et bryst er et bryst. Mannlig amming er fysiologisk mulig, og ifølge dr. Robert Greenblatt, kan melkeproduksjon hos menn stimuleres ved å la en baby die i flere uker. Faktisk, noen gutter og menn utskiller melk ved fødsel og pubertet. Historisk sett er mannlig amming omtalt før 1859 av den tyske oppdageren, Alexander von Humboldt, som skrev om en 32 år gammel mann som ammet barnet sitt i fem måneder. Det ble også observert en 55 år gammel mann fra Baltimore som hadde ammet hans elskerinnes barn.
Videre forteller Shanley om en venninne av henne som hadde en mannlig venn som ammet barnet hennes. Han begynte å pumpe brystet (2 timer om dagen, og en gang i løp av natten) da hun var 7 måneder på vei, og innen babyen var 12 uker, kunne han levere full rasjon. Han var alene om å amme babyen inntil hun ble 8 måneder.

Et kjent eksempel fra nyere tid, rapportert av Agence France-Presse, er den 38 år gamle srilankiske mannen, B. Wiljeratne, som mistet hans kone i 2002 etter fødselen av deres andre datter, og satt igjen med omsorgen for deres 18 måneder gammel datter. Da eldste datteren avviste pulverisert melk, prøvde Wiljeratne en annen løsning:
Da jeg ikke holdt ut å se hun gråte, tilbød jeg henne mitt bryst. Det var da jeg oppdaget at jeg kunne amme.
Vi kan finne mange litterære beskrivelse av menn som mirakuløst ammer, fra Talmud til Tolstoy, hvis romanen Anna Karenina har en kort anekdote om en baby som nærer seg av en engelskmann ombord på et skip.

Alle menn kan amme fordi mannen har de to mest vitale komponenter som behøves til amming; brystkjertlene og hypofysen. Brystkjertlene finnes hos alle pattedyr, noe som faktisk kjennetegner pattedyrene. I noen tilfeller, som i mus, er brystkjertlene hos hanene altfor underutviklet til å fungere. Hos menneske derimot er melkekjertlene fullt ut dannet i begge kjønn, komplett med ammekanaler og brystvorter. Noen taler om dette som naturens innebygde backup-løsning hvis moren eller kvinner ikke skulle være tilgjengelig.

For menneske å amme, må melkekjertlene være aktivert på en eller annen måte. Hos kvinner skjer aktiviseringen vanligvis under graviditeten når hypofysen går i gang med å frigi store mengder av hormonet, prolaktin, som forbereder brystene til å produsere melk. Alle menn produserer mindre mengde prolaktin i løp av levetiden. Prolaktin er frigitt etter orgasme, for eksempel, og kan være ansvarlig for følelsen av tilfredshet. Vanligvis fins prolaktin aldri i stor nok mengde for menn til å kunne amme, men ved spesielle psykologiske forhold og behov kan sinnet imidlertid kreve at kroppen produsere mer av hormonet. Det skjer ofte med mødre som adopterer barn for å finne ut at de kan amme. Som dr. Gould og dr. Pyle har dokumentert, foreligger det lang historie at fenomen har skjedd med menn også.

Spontan melkeproduksjon hos menn skyldes gjerne bruk av visse antidepressive eller medikamenter som har kjønnshormonet, østrogen, men utover det medisinske er det rapportert tilstrekkelig med eksempler hvor menn har ammet barn helt naturlig i kraft av omsorgsinnstilling alene. Foreløpig er det ikke utført studium som systematisk har kartlagt hvor næringsrik denne melken er for barnet - selv om historien viser til at barn har overlevd på melk fra menn - eller hvor lang tid mannen generelt sett må ha barnet til sitt bryst før han naturlig setter i gang med melkeproduksjon på samme måte som adoptivmødre kan stimulere melkeproduksjonen ved omsorgsbesluttsomhet. Judie C. Snelson påpeker:
Graviditet er ingen forutsetning for å lage melk. Mange kvinner som adopterer har et ønske om å amme barnet, og har lykkes i å produsere melk av den enkle metoden å la barnet få suge. Hvis en kvinne som ikke har vært gravid kan få brystene til å lage melk, kan en mann også. Mange undrer seg hvorfor han skulle ønske det. Den primære årsak til at menn har ønsket dette skyldes hensiktsmessighet. I antikken, før det eksisterte en formel, måtte en kvinne amme babyen, og hvis kvinnen døde, måtte man finne en amme. Hva hvis en mann og konen var på reise, og kona døde i på et øde sted - hvordan skulle barnet overleve? Det har vært nedskrevet historiske beretninger om at mannen har plukket opp der konen slapp, og med stor suksess.
David Livingstone, oppdagelsesreiser, noterte et tilfelle av mannlig amming i Skottland. Mannens kone var blitt drept, og i hans ekstreme desperasjon la mannen sønnen til brystet. Til sin overraskelse fant mannen ut at brystet produserte den melk som barnet behøvde. [Livingstone, David. (1858) Travels and Researches in South Africa, New York: Harper Row, s. 141]

I hjemmelige trakter sier Mette Ness Hansen, jordmor og rådgiver ved nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet, til VG Nett:
Vi vet at noen menn kan få melkeproduksjon ved langvarig stimulering av brystet. Vi vet imidlertid ikke hvor mye melk det kan være snakk om eller kvaliteten på melken.
Professor i endokrinologi ved Karolinska Institutet, Sigbritt Werner, interesserer seg for mannlig amming, og har fortalt til alltombarn.se at:
Spedbarn skiller på amming som matinntak, og amming for nærhetens skyld. Når en mann gir barn bryst, stiger prolaktinnivået, som er et hormon som setter i gang ammingen. Øyet er blindt hvis det ikke brukes. Det samme gjelder brystapparatet. Man har bare ingen anelse hvor lenge brystet må bli stimulert før melken begynner å renne.
Til aftonbladet.se forteller hun at:
Det tar lang tid før mannsbryst produserer melk, men etter mekanisk stimulering får til og med menn melk i brystene. Det finnes ingenting som tyder på at melken av menn skal være mindre næringsrik enn melk fra kvinner, men det finnes ingen vitenskap på dette område. Man tar for gitt at det er den samme typen melk …
Vedrørende næringsinnhold til menns brystmelk, hevder Fiona Giles:
Vi vet ikke så mye om menns brystmelk, men jeg har hørt at det skal være veldig proteinrikt, især kolostrum. Menn byr på mer protein enn kvinner, så kanskje de er bedre egnet til å amme.
Som selvskreven regel ved oppdagelser som bryter med kulturelle kjønnsmønstre, reagerer en del mennesker på nyheten med programmert avsky. Samtidig lever vi i en likestillingstid, og stort antall par har også vist seg å være mer åpne i å prøve ut denne gitte muligheten ved vår biologiske natur. Kvinner tenker på å fristille seg mer etter fødselen ved å kunne dele omsorgsarbeid med far, og stadig flere fedre er innstilt på å være hjemme med barnet hvor mange mødre er avhengig av presentert yrkesmuligheter. Hjemmeværende ammende fedre kan derfor medføre en drastisk omstilling i sosiale og økonomiske forhold.

Den Pulitzer-prisvinnende forfatteren, Jared Diamond, professor i geografi ved University of California, Los Angeles, skrev om mannlig amming i hans bok Why is Sex Fun?: The Evolution of Human Sexuality, fra 1997:
De potensielle fordelene ved mannlig amming er mange, og fremmer følelsesmessig bonding av far og barn som inntil nå kun har vært tilgjengelig for kvinner. [...] I dagens industrielle verdenssamfunn er mange eller de fleste mødre blitt utilgjengelig for amming, enten på grunn av jobb, sykdom eller ammeproblemer. Likevel gir amming ikke kun foreldre fordel, men også babyer har mange fordeler. Babyer som har fått morsmelk utvikler sterkere immunforsvar og blir mindre mottakelige for en rekke sykdommer […] Mannlig amming kan gi babyen alle disse fordelene dersom moren er utilgjengelig av en eller annen grunn.
Diamond skrev om mannlige amming også i sin artikkel Father's Milk (Discover, Feb 1995, s. 83-87):
Erfaring synes å fortelle oss at det å produsere melk og ta hånd om de unge, er et arbeid for de kvinnelige pattedyr, ikke mannlige. Denne erfaringen er muligvis begrenset, og potensialet i biologi – og medisinsk teknologi – er stort […] Forbered dere, gutter, for vitenskapen river vekk den siste unnskyldingen. Vi har visst en stund at mange mannlige pattedyr, inkludert noen menn, kan oppleve brystutvikling og produsere melk ved visse forutsetninger. Vi vet også at mange ellers helt normale mannlige geiter med normale testikler som har produsert avkom, har overrasket eierne (antakelig seg selv også) ved spontant å gro jur son gir melk. […] melkeproduksjon ligger derfor innen fysiologisk rekkevidde av mannlige pattedyr.

Snart kan kombinasjon av manuell brystvortestimulering og hormoninjeksjon utvikle den forventningsfulle og trygge fars latente potensial for å få melk. Selv om det toget har gått ifra meg, vil det ikke overraske meg om noen av mine yngre mannlige kolleger, og helt sikkert menn i mine sønners generasjon, kommer til å utnytte muligheten til å amme barn. Det gjenværende hinder er da ikke lenger det fysiologiske, men psykologisk: Vil alle gutter kunne overvinne forestillingen om at amming er en kvinnes jobb?
(Vedrørende forslaget om hormoninjeksjon mener Laura Shanley at slikt tiltak ikke er nødvendig, og heller ikke noe som hun anbefaler.)

I noen tilfelle kan det være til det beste for barnet om det primært blir næret av faren. Sigbritt Werner kommer med et eksempel:
Man vet at det ikke alltid er moren som er den mest egnede til å ta hånd om barnet, i blant er det faren. Det hadde vært bra om også han ble mer nærværende i hjemmet.
Til tross tabu tror Werner at det er flere og flere menn som gir barnet sitt "kosepupp" likevel:
Si at moren har ammet barnet så det har stilt sulten før hun drar på jentekveld. Tror du at alle menn finner frem den skitne smokken? Dette er så ladet at det er ingen som tør å prate om.
Noen år tilbake begynte norske legesentre faktisk å gi vordende foreldre tips om å legge barnet til farens bryst for å la det roe seg i perioder hvor moren ikke er tilgjengelig, for sånn å trøste barnet på naturlig måte. Det er likevel stort skritt videre ifra "kose-pupp" til at menn faktisk ammer barnet for å avlaste mor, men det finnes menn som er bevisst om muligheten og forsøker å ta dette skrittet. Temaet har fått noe oppmerksomhet i media, og dermed begynner det å bli litt mer kjent at menn faktisk har melkekjertler og kan produsere brystmelk. Kosepupp fra far uten melk er altså sunt i seg selv da det knytter sterkere bånd mellom far og barn, og vil generelt sett kunne roe babyen mer effektiv enn smokk. Snelson påpeker:
Å dele på å amme barnet er en fantastisk måte for mor, far og barn å styrke deres felles forhold. […] Når mor ekskluderende ammer barnet, føler far seg utelatt og kan begynne å mislike det nære forhold mellom mor og baby. Selv om far ikke deltar i selve ammingen, er han også viktig i ammeforholdet. En kvinne kan ikke korrekt nyte og gi næring til barnet hvis hun føler at far mistrives i den tiden hun gir barnet oppmerksomhet.
Hun fortsetter med å si at enten må menn la deres partner ha all tid i verden til å møte babyens behov, eller at man selv kan delta i ammingen. For dem som anser mannlig amming som fullstendig unaturlig, har Shanley følgende ord:
For de som hevder at mannlig amming er "unaturlig" må jeg spørre: hvor naturlig er hermetisk formel fra Nestle eller smokker laget av biprodukt fra petrolium? Hvis melkeproduksjonen hos menn er fullstendig unaturlig, ville noe slikt ikke eksistert i naturen. Det faktum at muligheten foreligger, får meg til å tro at mannlig amming er naturens back-up system. I alle fall er fenomenet interessant.
Snelson håper at mannlig amming vil slå gjennom også som del av frigjøring for ammende mødre i det offentlige rom:
Det har tatt tid før amming har fått foretrukket status blant mødre igjen, og det synes som om at samfunnet fortsatt nøler å akseptere kvinner som ammer offentlig. Selv i deres egne hjem føler noen kvinner at det nødvendig å dekke seg til når de ammer. Kanskje når modige menn og kvinner kommer ut av skapet og ammer åpenlyst, at amming endelig vil bli den foretrukne spedbarnmating en gang for alle, og ikke noe vi må skjule bak et forheng eller på et offentlig toalett.
Hvor mange menn kan tenke seg å amme, egentlig? Bare en liten gruppe rare menn, kanskje 1 ut av 10, eller ut av flere? En undersøkelse utført av TheBabyWebsite viser til at nesten 1 av 4 eller 24,5 prosent menn i England og Wales ønsket å følge regjeringens anbefaling om å amme eksklusivt de første seks måneder, forutsatt at de er i fysisk stand til å gjøre så. Dette representerer en betydelig gruppe menn. Til sammenligning er det kun 1 av 4 kvinner som ammet barnet sitt i alder av 6 måneder i henhold til Infant Feeding Survey fra 2005. 76 prosent ammet spedbarnet fra fødselen av. Den nasjonale fôringsundersøkelsen, som gjennomføres hvert femte år, viser til at det er velutdannede, profesjonelle kvinner i alderen 30 eller over som førstegangsmødre, er de mest sannsynlige til å amme. Det er data som er i overensstemmelse med de funn som ble gjort blant de menn som ble spurt av The Baby Website.

Av de 110 menn som ble spurt – alle fedre – var det nesten 30 prosent av 26-31 åringene som hevdet at de definitivt ville amme hvis de er i stand. Dette sammenlignet med ca 20 prosent, eller 1 av 5 av 32-40-åringene. Det ser ut til at de yngre er mer åpensinnet vedrørende mannlig amming.

På spørsmål om deres kvinnelige partnere ammet, svarte 88 prosent, ja. Av de spurte som selv vurderte å amme, svarte tre at partneren hadde valgte det bort ifra begynnelsen av. Nesten halvparten av mennene som sa at de ønsket å amme, hadde selv blitt ammet som spedbarn. En tredjedel svarte at de ikke visste.

For medgrunnlegger av TheBabyWebsite, Nigel Crawford, er disse funnene svært interessante:
Selv om tidligere studier har vist at de fleste menn ønsker at barnet skal få brystmelk, er menn vanligvis utelatt når det gjelder offentlig bevissthetskampanjer knyttet til amming. Som far ble jeg ganske overrasket over å lære at menn faktisk kan produsere melk og amme, og at mange har gjort det helt siden 1900-tallet. Jeg mener det er svært oppmuntrende å se at menn i stadig økende grad er villig til å være involvert i alle aspekter ved foreldreskapet – også selv om det betyr å amme selv.
Jordmor og ammeekspert, Sharon Trotter, er enig:
Beslutningen om å amme bør sees som "norm" og er den mest naturlige, sunneste valg en forelder kan gjøre. Bortsett fra de kjente fordelene ved amming, ifra å øke babyens immunforsvar, til å forebygge tannråte, til postnatal vekttap for mor, kan foreldre føle seg trygg på at de gir sine barn en best mulig start i livet.
Undersøkelsen utført av TheBabyWebsite avslører også at:
  • 96 prosent menn er innforstått med de mange fordelene ved amming.
  • 84 prosent sa at de var klar over regjeringens anbefaling i å amme babyen eksklusivt for de første seks månedene
  • 16 prosent sa at de visste at menn er fysisk i stand til å produsere melk. Av disse leste syv om det på internett, tre lærte det fra et TV-program, tre hadde hørte om det fra venner eller deres partner, og en lese om det i en avisartikkel.
  • 73 prosent sa at deres partnere drøftet de ulike alternative fôring med dem før de foretok avgjørelse.


Kilder:
-Judie C. Snelson, The Nursing Father, The Center for Unhindered Living
-Laura Shanley, Milkmenn: Fathers Who Breastfeed, unassistedchildbirth.com
-Madeleine Ferre, Menns tur til å amme, KK, 21. Jan 2008.
-Bodil Fagerheim, Ragnar (26) vil begynne å amme: Stimulerer brystene for å få melk, VG Nett, 02.09.2009
-TheBabyWebsite, 1 in 4 Men Would Breastfeed To Help Baby, Nov 2007