24. jan. 2010

Ung frivillig sex – legger til grunn bedre sosial ungdomsatferd

Spørsmål og bekymring vedrørende om at sex i ung alder skal være helseskadelig, har fått nytt lys over seg i to nyere studie, men forestillingene er sterke etter de siste par hundre år med negativ kulturell innstilling i Vesten vedrørende dette punkt, samt at det ikke er "politisk korrekt" i den pågående kamp imot uønsket ungdomsgraviditet og sexuelle overførbare sykdom. Mange foresatte ønsker jo også at barna skal utsette sexuell debut så lenge som overhode mulig. Man forestiller seg at tidlig tenåringssex skal være skadelig, men denne forestilling er som regel knyttet opp til statistikk som kan føres tilbake på virkningen av uvitenhet om sikker sex. Foruten generell fare i uønsket graviditet og kjønnssykdommer (som i grunn alle unge har krav på innsikt i hvordan man skal beskytte seg effektivt imot), tyder nyere amerikansk forskning på at tenåringer som har vært tidlig ute med sex ikke likevel har fått flere problemer – tvert imot er dem mer stabile enn andre. Oppdagelsen går på tvers av den "vedtatte sannhet" om at tidlig tenåringssex skal være "en dårlig ide" og "et meningsløst påfunn" som kun øker fare for risikosøkende livsførsel som leder til rus og kriminalitet.

Psykologer fra University of Virginia brukte data fra 534 tvillingpar av samme kjønn ifra 1994 til 2002, og alle ble analysert tre ganger i løp av perioden. Sammenligningene avdekket at den tvilling som debuterte sexuelt først, generelt ikke ble mer involvert i antisosial atferd (som for eksempel nasking, graffiti eller dop), eller fikk større følelsesmessige problemer enn den tvilling som debuterte sexuelt senere. Tvert imot fremhever forskningsrapporten (Rethinking Timing of First Sex and Delinquency) at tvillingen med tidligst sexuell debut viser mindre tendens i negativ atferd resten av tenårene! Samtidig påpeker forskergruppen tekniske utilstrekkeligheter i tidligere undersøkelse som er blitt brukt som "bekreftelse" på at det foreligger relasjon i tidlig sex og negativ sosial atferd.

Prosjektlederen, Kathryn Paige Harden ved University of Virginia, sier:
Våre funn er svært overraskende, spesielt at tidlig sex syntes å føre til mindre antisosial atferd i de påfølgende årene i stedet for mer. Det eksisterer en kulturell fordom i USA som sier at hvis ungdom har sex tidlig, vil det skade den psykiske helsen, men vi har faktisk funnet ut av at tenåringer som hadde sex tidligere også har bedre relasjoner i senere tid. Nå må vi bare finne ut av hvorfor.
Harden sier hun planlegger videre forskning som tar hensyn til forskjellig sammenheng ved ung tenåringssex, for eksempel hvilke type relasjon, om sex var tilfeldig eller intim, hvor gammel partneren er, hvor og hvorfor sex skjedde, og hvor lenge forholdet varte. Hun og kolleger vil deretter prøve å relatere data med senere atferd og holdninger.

Flere overraskende funn ved tidlig sexuell debut
Undersøkelsen viste at risikosøkende atferd, som for eksempel tidlig sex, ikke nødvendigvis er genetisk betinget. I rapportens konklusjon kan vi lese:
Tvillinger debuterer sexuelt i svært forskjellig alder, noe som indikerer at det er miljøfaktorer som de ikke har til felles som utgjør den sterkeste påvirkningsfaktor for sexuell aktivitet.
Harden sier:
Ut fra disse resultatene er vår hypotese at tenåringer som blir involvert i intime romantiske forhold på tidlig stadie, har sex tidligere og oftere - men at disse intime forholdene samtidig kan beskytte dem imot å bli innblandet i antisosial aktivitet senere. Folk antar at det eksisterer sammenheng mellom tidlig sex og senere sosial utskeielser. Grunnen kan være fordi tenåringssex overskrider de foresattes forventninger, og handlingens natur fortoner seg derfor som impulsiv, eller som et resultat av gruppepress. Ikke desto mindre er folks bekymring om at tidlig sex skal føre til antisosialistisk levemåte ikke berettiget.
Tidlig sex kan gi andre problemer, avhengig kultur
Er det bare å sende våre unge ut i tidlig sexuelle forhold med god samvittighet? Absolutt ikke uten videre! Til tross positiv funn i hvordan tidlig sexuell debut synes å påvirke sosiale relasjon og atferd, anerkjenner Harden at ungdomssex er knyttet til problemer rundt graviditet og sykdom. På en annen side hevder hun at disse risikoene ikke er såpass uunngåelige som de synes å være. På samme måte som forskningsrapporten gjør, gjør hun oss oppmerksom på andre vestlige land, som for eksempel Australia, viser til lignende tall og mønstre for ungdomssexualitet som i USA, men kan likevel vise til drastisk lavere tall i ungdomsgraviditet. Hun mener at årsaken bak forskjellen speiler dårlig sexualkunnskap, ineffektiv bruk av prevensjon, og lavere antall aborter.

I relasjon til amerikanske forhold kunne forskerne henvise til at tidlig sex kunne medføre psykologisk problem ved blant annet:

a) Påkjenning med å forlate foreldre.
b) Abort eller medisinsk behandling for svangerskapet.
c) Avbrutt utdanning.

Bemerk at disse resultatene speiler en kultur hvor sexualitet er moralsk skyldbetonet; hvor stort antall ungdom blir regelrett kastet ut av hjemmet grunnet foreldrenes skuffelse over nyheten om sexuell debut; hvor de unge eier fattig eller ingen forståelse av prevensjon fordi voksne mener at uvitenhet beskytter dem imot interesse for sex, eller fordi foreldrene er altfor flaue til å opplyse barna om sexualitet, noe som i det praktiske gjør at ungdomssex gjerne ender i graviditet helt ned i tolv, fjortenårsalderen med påfølgende sosiale vansker.

Hvis vi fjerne disse kulturelle og sosiale problemer omkring sexualitet som er så betegnende for USA, står vi fortsatt igjen med et forskningsresultat som professor Willy Pedersen ved Universitet i Oslos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, har kommentert som "pikante":
Det er vanskelig å vite om dette kunne gjelde norske forhold, men det mest interessante med undersøkelsen er at den utfordrer våre oppfatninger av ungdomsatferd. Det er enkelt å plassere sex sammen med rus og mindre lovovertredelser i sammenheng som bare har negative konsekvenser - men i realiteten kan dette være overgangsriter hvor tenåringer forhandler fram andre forhold som for eksempel intimitet. Vi har tidligere gjort studier på dette, og spesielt for gutter har sexuell aktivitet innvirkning på selvbildet.
Så hvis ungdom kan benytte "lovovertredelser i å forhandle fram intimitet", har jo innfrielse av ungdommens behov for intimitet i tidlig sex en preventil effekt på mulig lovovertredelser eller sosial avvik. Harden's rådgiver og medforfatter, Robert Emory (professor i klinisk psykologi), presenterer et videre spørsmål:
Vi kan her ha funnet ut at dyp relasjonsbånd oppfordrer konstruktiv sosial atferd på bekostning av antisosial atferd. På dette tidspunktet kan vi bare spekulere om hvis tenåringer gifter seg tidligere, ergo er tidligere sexuelt aktive, at de da dermed hadde tendert å involvere seg mindre i antisosial atferd i det videre forløp.
Konklusjonen ligner på sunn fornuft
Forskningsfunnene tyder på behov for mer nyansert perspektiv av betydningen og konsekvensene av tidlig ungdomssexualitet enn det som er vanlig fremsatt i litteraturen (ofte på ren ideologisk basis). De konklusjoner og spørsmål som forskningen fremmer, synes å begrunne at den beste sosiale taktikk for foresatte er å legge til rette at en mulig tidlig sexuell debut blir så sunn som mulig på grunnlag av tilstrekkelig god kunnskap i hvordan de unge effektivt unngår graviditet og sykdom, samt understreke behov for å benytte fornuft og dømmekraft i sexuelle anliggende når man først velger å være sexuell aktiv etter eget hjerte og sinn. En slik holdning overfor de unge fremmer positivt syn på sexualitet på veiledende og oppbyggende måte i stedet for å plassere blinde påbud som hindringer som brytes ned i uvitenhet, og derav de sosiale problemer som ung uklok sex kan påføre. Feilen er at folk knytter den psykiske og sosiale effekt av frivillig, tidlig sex, i seg selv, sammen med resultater av uvitenhet omkring hvordan man faktisk har trygg sex. Med andre ord, det er ikke barnet som svikker oss i ung alder når det ærer sin natur, men den eldre generasjon ved ikke å utruste det med nødvendig kunnskap om dets natur.

Ung sex fremmer ikke psykiske problemer
Ann Meier (assisterende professor i sosiologi, University of Minnesota) skriver i hennes forskningsrapport, Adolescent First Sex and Subsequent Mental Health, s. 1838:
Det er veletablert at graviditet og sexuelt overførbar sykdommer […] er negative resultater for ungdom. Imidlertid er ingen av disse resultater en forutbestemt konsekvens av sex. Flertallet av de sexuell-aktive unge blir ikke gravid, får noen gravid, eller blir smittet av kjønnssykdom. Derfor vil det å fokusere en studie av ungdomssex utelukkende på disse utfall tilvirke et tomrom i vår kunnskap om effekten av tenåringssex.

I flere land er det "politisk korrekt" å lære barn at sex før ekteskapet skader psykisk helse, og at eneste løsning er avholdenhet. Budskapet er en politisk konstruksjon med læresetninger som ikke hviler på vitenskap, men hviler på desperat forsøk på å senke uheldig statistikk, og avholdenhet baser godt inn med konservativ og religiøs agenda. For fullt ut å forstå Meiers motivasjon å skrive hennes forskningsavhandling, må vi tilbake til 1996, da den regjeringen besluttet seg i å gjøre noe med det økende antall sexuelt aktive tenåringer og det sosiale problem med tenåringsgraviditet og sexuelle overførbare sykdommer. Kongressen vedtok velferdsreform og ved lovgivningen bandt føderale midler til avholdenhetsutdanning (Welfare Reform Legislation, og dens reautorisasjon i 2002), og et pensum som underviser ensporet om de negative fysiske og psykiske konsekvenser ved nonekteskapelig sex - en slags "Just Say No"- tilnærming (Social Security Act 1996). Meier ble overrasket over den løse antakelsen at nonekteskapelig sex skal ha negativ psykologisk konsekvens. Den fysiske risiko - uønsket graviditet og sexuelle overførbare sykdommer - er ganske åpenbar. Likevel, sier Meier: "Jeg var ikke så sikker vedrørende den psykologiske effekten. Jeg hadde ikke sett noen undersøkelser vedrørende den sak."

På den tiden var Meier utdannet student, og søkte etter et emne for doktoravhandling. Hun bestemte seg for å fylle ut disse blanke feltene i litteraturen. Studie var delvis finansiert av National Institute of Child Health and Development. Resultatet av hennes arbeid, publisert i mai i fjor i The American Journal of Sociology, satte henne i medias søkelys. The New York Times presenterte hennes studie i juni artikkelen. Kanskje den største overraskelsen som skapte bølger var at antall negativt påvirket tenåringer av tidlig og nonekteskaplig sex er så lav.
Høydepunktet i hva jeg fant er at mens en liten prosentandel av ungdom - for det meste unge jenter i overfladisk relasjon - har noen endring i psykisk helse etter første sex, det store flertallet av tenåringer har det ikke.
Meier har studert 8563 barn i alderen 12 til 18 år over en 18-månedersperiode på bakgrunn av data fra National Longitudinal Study of Adolescent Health, en landsdekkende undersøkelse om de unges helse. Meier så spesielt etter de psykiske konsekvenser av tenåringssex, ved måling av selvbilde og depresjon. Meier sammenlignet den psykiske helsen til de tenåringer som ikke hadde debutert innen eller under perioden, med tenåringer som debuterte i løp av perioden. Hun fant ut at flertallet av tenåringene ikke opplevde en depresjon som følge av sex. Den minoritet som tenderte å gjøre så, var å finne blant jenter som er yngre enn 15 år, og gutter som er yngre enn 14 år, men dette er likevel på bakgrunn av visse utslagsgivende faktorer. Meier tror det er kombinasjon av disse faktorene som gjør at unge tenåringer, især jenter, kan bli utsatt for depresjon eller lav selvtillit etter en sexuell debut. Disse faktorene er:

a) Først og fremst å være ung jente, og;
b) debuterer under alderen av hva som er tenkt som rådende norm i miljøet, især hvis;
c) forholdet er overfladisk og kortlevd etter sex, men likevel hadde sosial relevans.
Tidligere litteratur antyder at relasjoner som er sosialt integrert, og som blir oppløst, er vanskelig. Det indikerer at første sex i tillegg er ugunstig i den sammenheng. Den kontrasterende effekt her viser at dersom det oppløste forholdet ikke er sosialt integrert, er det ingen signifikant økning i depresjon etter første sex. Tilsvarende, hvis det sexuelle forhold er integrert og vedblir intakt, er det ingen signifikant økning i depresjon etter sex. […] Kanskje den offentlige betydning rundt relasjonsvikt øker følsomhet overfor forholdets episoder, som for eksempel sex. [Adolescent First Sex and Subsequent Mental Health, s. 1830-31]
Studiet viser at uønskelig psykiske bivirkning av sexuell debut er begrenset til liten minoritet unge, og dette funn slår bunn ut av den ideologiske og politiske kamp med å få ungdom til å avstå ifra nonekteskapelig sex ved å henvise til mentale problemer. Risiko for psykisk problem etter tenåringssex viser seg å være relativt lav, men Meier påpeker at den lave risiko likevel berører en del unge ettersom halvparten av befolkningens tenåringer har sex. Problemet kan være ubetydelig på lokalt nivå, men stort problem på et nasjonal helsenivå. Hun påpeker at hennes forskning ikke har handlet om å påvise eller kartlegge verken de positive eller nøytrale effekter ved sexuell debut, men håper at resultatene kan hjelpe beslutningstakere i å fokusere mer på å gi hjelp eller utbedering overfor den mest sårbare målgruppen i stedet for å fremme en politisk pakke som sette alle inn i én og samme bås. Selv om noen unge opplever psykisk reduksjon etter sex, gjør de fleste av dem som debuterte sexuelt ikke det. Meiers analyse understreker kun viktigheten av å vurdere situasjonskontekst når man undersøke effekter som livets hendelser har på psykisk helse. Maier skriver:
Disse funn tyder på at alderseffektene som er blitt funnet i tidligere forskning kan være oppdagelse av effekter som vedrører aldernormsavvikelser. Altså, hvor tidligere forskning har funnet at yngre ungdom er særlig utsatt for sorg forårsaket av intim relasjon, kan denne effekt ha angått dem som har vært tidligere ute med å inngå intim relasjon i henhold til hva som er rådende norm i miljøet. Dette skillet er viktig fordi det antyder at den psykiske helseeffekt av intim relasjon ikke nødvendigvis dreier seg om absolutt alder og de tilhørende utviklingsmessige markører; men snarere må hengsles på relative aldre som refererer til sosiale normer som varierer i mange egenskaper og på tvers av kontekster. I tilleggsanalysene inkluderte jeg både kronologisk alder og sosial alder […] som faktorer som betinger effekter av sex. I nesten alle tilfeller, når slått i sammen, viser det seg at virkningene for gruppene som er definert ved sosial alder overstyrer de som er definert ved kronologisk alder. Fremtidig forskning bør undersøke dette skillet mer i dybden. [Adolescent First Sex and Subsequent Mental Health, s 1835]
Dermed ser det ut til at de psykiske helseeffekter av tidlig sex i stor grad er avhengig av kulturens og miljøets lokale normer og innstilling, ikke alderen i seg selv. Her kan det avdekkes et ansvarsområde som voksne har overfor yngre – ikke ved å fordømme deres sexualitet, men å bygge opp positiv holdning og et miljø som kan gjøre at utfall etter sex kan bli mer konstruktivt og enklere å takle selv om et forhold blir oppløst.
Det større bildet er at den slags effekter [på unges psykiske helse] som er forutsatt av skaperne av vår lovgivning ikke er påvist. Å lovfeste et pensum basert på slike forutsetninger er uansvarlig, eller i det minste uberettiget [ved data].
En mer nyansert studie-/fagplan vil ikke påskynde sexuell aktivitet, men adressere individuelle forskjeller for å møte behov bedre overfor de mer sårbare tenåringene, og sikre at de som er sexuelt aktive forstå konsekvensene og praktisere sikker sex. Meier ser hva hun kaller "et snev" av nasjonal trend mot mer omfattende sexualundervisning "som gjør det mulig for å underrette tenåringer et mer variert sett av sexuelle sammenheng." Det statlige skolestyret i Kansas, for eksempel, stemte nylig for å bevege seg ifra "kun avholdenhet" til fordel for mer omfattende opplæring. "Er det en ting som min forskning antyder, er det at det foreligger et mangfold i erfaring, noe som vil være best tjent med bredere form utdanning."


Ref:
- K. Paige Harden, J. Mendle, J. E. Hill, E. Turkheimer, R. E. Emery: Rethinking Timing of First Sex and Delinquency, Journal of Youth and Adolescence.
-Arild S. Foss, Tidlig sex kan gi gode relasjoner, forskning.no, 3 des 2007.
-Science Daily, Early Teen Sex May Not Be A Path To Delinquency, Study Shows, 14 nov 2007.
-Ann M. Meier, Adolescent First Sex and Subsequent Mental Health, University of Minnesota, American Journal of Sociology, mai 2007
- Tim Brady, Rethinking Teen Sex, a blog for College of Liberal Arts.