14. jan. 2010

Pedagogisk porno til barn – stort kulturelt behov

Ifølge tall fra år 2006 hadde Internettpornografi en omsetning på $ 97,06 milliarder. Av dette tilfaller om lag $ 13 milliarder til USA. Disse tall per sekund:

$ 3,075.64 ble anvendt på pornografi.
28258 surfere så pornografi.
372 brukere benytter et voksent søkeord.

I samme år var 12 prosent av alle nettsteder pornografisk, og en pornografisk film ble produsert i USA hvert 39. minutt. Det fantes 420 millioner pornografiske nettsider, og 68 millioner pornografisk søkemotorforespørsler hver dag (25 prosent av total forespørsel).

Pornokonsumet er for lengst ute av kontroll og rekkevidde av politikere, rettsinstanser og foresatte. I USA er selv groveste av pornografisk material (unntatt barneporno) beskyttet av det første grunnlovstillegg. Høyesterett har konkludert at med mindre man overbeviser et likesinnet samfunn om at en bestemt sexuell uttrykksform er krenkende ved samtidens norm, er innhold, hvor krenkende det enn er personlig, beskyttet av det første grunnlovstillegget. Å bestemme annet vil skade det første grunnlovstillegg i en grad hvor dom går utover andre type ytringer som er avgjørende for USAs framgang som selvstendig politisk entitet. I det land som produserer mest pornografi har lovgiverne nærmest gitt opp kontrollen. Under Clintons åtteårsperiode ble ingen dømt relatert voksenporno på nettet. Da den religiøse høyresiden hjalp George W Bush fram til makten, fryktet pornoprodusentene i California straffereaksjon. De bestemte seg for å teste ut loven ved å laste opp det mest ekstremme materialet. Ingenting skjedde, selv om det dreier seg om material som DVD-distributørene den dag i dag ikke legger ut selv nå som det er blitt til "en selvfølge" på Internett. Interessant nok var det kredittkortfirmaene, eller faktureringsbyrået som bare har konto hos kredittkortfirmaene, som krevde sensur. En pornoprodusent forteller at byrået ville nekte å fakturere hvis man ikke dempet på innholdet. Fordi produsenten ikke ønsket å bytte til annet byrå, tonet han ned innholdet.

David Butt tilbrakte 14 frustrerende år som aktor i pornosaker i Ontario. Han fant ut at meste av resursene ble anvendt til å slå ned på barneporno, ikke voksenporno, og likevel oppnådde man temmelig begrenset resultat.
Når det gjelder barnepornobilder, vil jeg anslå at det er omkring fraksjon av 1 prosent saker som havner i retten hvor overgriperne faktisk blir pågrepet.
Ifølge en New Zealand Internal Affairs studie, er den største gruppen som benytter barnepornografi faktisk også barn i alderen 15 til 19 år, og står for en fjerdedel av de 202 individer som var blitt dømt for barnepornobruk. Ettersom alt satses på å stanse barneporno (inkludert det langt større omfang i erotiske nudistbilder av barn under 18 år), og ingen voksenpornokategorier blir overvåket, er situasjonen i praksis at alt er blitt lovlig.
De siste 7-10 årene har man stilletidende gitt opp ethvert forsøk på å overvåke eller slå ned på grov voksenporno på nettet. Vi har ikke midler eller politisk vilje til å håndheve eksisterende lov. Det koker ned til stilletidende resignasjon hva angår grov voksenporno. […] Barn blir eksponert eksplisitte pornografiske bilder i stadig yngre alder. Spørsmålet blir da i hvilken grad porno påvirker den psykosexuelle utvikling hos barna.
Fattig forskning omkring pornografiens påvirking av barn
Barn vokser opp på Internett og oppsøker porno som aldri før, men rundt omkring i verden har det vært temmeig lite forskning på hvordan porno egentlig påvirker barn (selv om det eksisterer rådende forestillinger). Sonya Thompsons arbeid på et filmsensurbyrå fikk henne til å reise rundt i Albertia i to år for å skrive hennes doktoravhandling, ved University of Alberta, vedrørende barns pornokonsum. Til avhandlingen, år 2007, om media-miljø, intervjuet Thompson 429 skoleelever på 13 og 14 år fra 17 urbane og rurale skoler i Alberta vedrørende når, hvordan og hvor ofte barna hadde tilgang på pornografisk mediainnhold fra TV, video, DVD og Internett. Resultatet forbløffet henne:

90 prosent av guttene, og;
70 prosent av jentene
hadde minst en gang sett på pornografisk innhold i media.

Mer enn 1/3 av guttene rapporterte at de hadde sett på pornografisk DVD/video "for mange ganger til å huske antall". Også 8 prosent av jentene gav samme svar.

74 prosent hadde sett på nettporno.
41 prosent hadde sett på pornofilmer (video/DVD).
57 prosent hadde sett på dedikert pornokanal på TV.

9 prosent av hadde hatt tilgang på pornografi ved at en person over 18 år hadde leid porno.
20 prosent hadde sett porno på besøk hos venn.
6 prosent hadde leid porno på egenhånd.

Undersøkelsen avdekket ulike bruksmønstre mellom gutter og jenter. Gutter søker porno mer overlagt, og kun betydelig mindretall hadde planlagt sosialframvisning med andre gutter. Jenter stod for flest tilfelle av tilfeldige/uønsket eksponering på nettet, men hadde likevel større tendens i å se porno samme med andre jenter eller i blandet gruppe.

Nesten halvparten av de rurale ungdommene rapporterte å ha sett på pornografisk video/DVD, sammenlignet med 1/3 av de urbane deltakere. Thompson er usikker på hvorfor rural ungdom har større tilgang på pornografisk video/DVD, men antyder at foresatte muligvis tenker seg at geografisk avstand skal fungerer som en sikkerhetssone i seg selv.

Rurale gutter rapporterte lavere forekomst av foreldre som har talt med dem om sexuell innhold i media. Urbane jenter hadde høyest sannsynlighet i å ha hatt slik samtale med foresatte. Selv om de fleste tenåringene som ble spurt fortalte at foreldre hadde uttrykt viss bekymring rundt sexuelt innhold i media, hadde bekymring ikke ledet til diskusjon eller veiledning, og få foreldre anvendte tilgjengelig teknologi i å blokkere sexuelt innhold. Thompson, som har vært lærer i sexualundervisning, er bekymret for det helsemessige og sosiale budskap som pornografi signaliserer. Hun påpeker at lærerne må konfrontere dette anliggende i sexualundervisningen.
Folk er ikke klar over hvor stor andel pornobrukere som utgjøres i barn og ungdom. [...] Det er klart at pornografi påvirker barn, og at det representerer et behov som må bli snakket om. Det representerer en hel subkultur som vi ikke adresserer. Vi vet ikke hvordan denne type eksponering kan endre sexuell atferd, holdninger og verdier. Vi taler ikke med barna på meningsfull måte om det. Hva slags forventninger vil ungdom ha ved deres første sexuelle forhold? Porno kan bidra til å øke avstand mellom gutter og jenter, og normalisere risikabel sexualpraksis.
Nå som stadig flere barn ser på porno, skulle man tro at myndighetene gjerne ønsket å vite hvordan pornografi påvirker barn og derfor nasjonens gryende sexualhelse. Da hun søkte å forske videre, opplevde Thompsons at hun snakket til døve ører.
Jeg hadde håp om økonomisk støtte for å kunne fortsette forskningen, men det ser ikke lovende ut. Jeg får heller ikke holde innlegg på lærerkonferanser. Jeg kontaktet alle skoleinspektørene i området, og jeg fikk noen interessante svar. En skoleinspektør avviste meg fordi han fryktet at hvis barna fylte ut spørreskjema vedrørende pornografi, ville det oppmuntre barna til å oppsøke porno på nettet.
Barn representerer største gruppen brukere av nettporno
Tilbake til år 2001 kom 90 prosent av alle barn mellom 8 og 16 år over porno på nettet, men det var mest i relasjon med hjemmelekser (London School of Economics, jan 2002). I dag søker barn bevisst etter porno ved søkeord. Allerede i 2005 var den største gruppen nettpornobrukere representert i barn i alderen 12 til 17 år (Family Safe Media, 15 des, 2005). Nå som 14.6 millioner barns søkevaner i 2009 er publisert av Norton, har vi fått godt bilde på hva barn aktivt benytter tiden til ved siden av skolearbeid. YouTube, Google, og Facebook topper listen, og så kommer:



Hvis vi deler opp voksenord i hva gutter og jenter respektivt søker, har vi:



Gutter søker mer voksenord enn jenter (13 prosent imot 2 prosent). Her følger en oversikt inndelt i aldergrupper som viser at syvåringene også er med på å søke etter porno:



Det er åpenbart med disse søkordene (og mulige andre ord som falt utenfor topp 25-resultatene i de publiserte kjønnede listene) ut av tusenvis av andre søkord naturlig for barn, at sex interesserer de unge, som i grunn er naturlig gitt, men også barn helt ned til under 7 år da ordet "porn" hos dem er et enda mer populærere søkeord enn hva ordet er hos de eldre barna!

Ny tid, nye krav - selv i Norden
Dagens samfunn tilvirker kulturelle ungdomsbehov som den eldre generasjon ikke kjenner seg igjen i, og kan føle seg ukomfortabel med. Likevel er det moderne krav like reelt som de behov vi selv husker å ha kjempet oss til i vår tid, som overfor våre foreldre kunne fortonet seg like så radikale som våre barns krav kan synes å være det for oss.

Den sexuelle kultur har tatt stormskritt i kroppsfrigjøring, som nå også gjør fullt inntog i stadige yngre og yngre årstrinn og krever sitt. I dag krever ungjenter ikke kun å barbere legger og armehuler, men også å beholde kjønnet like så hårløst og blankt som jentene allerede er naturlig vant med; et hygiensk tiltak som de fleste av oss ikke engang tenkte på da vi var i puberteten. Flere og flere av oss gir slipp på den dødende forestilling om at intimbarbering er en intimhygienisk rettighet kun for voksne. Heller kom vi voksne som regel ikke over pornografisk material før langt ute i tenårene, kanskje etter at vi selv hadde hatt sex. I dag møter barn pornografi lenge før de er blitt kjønnsmodne og har sexuell debutt fordi pornografiske bilder og hentydninger strømmer til oss ifra alle tenkelig mulige kanaler, og selv småbarn er ikke skånet denne type stimulans selv låst inne på deres rom ved siden av deres lekser.

Undersøkelser viser at det er utbredt praksis for svært unge, selv preteenåringer, å bruke porno som underholding, inspirasjon og kilde til kunnskap - og selv nytelse. Dersom de voksne ikke kommer på banen for å følge tritt med barnas sexualsosialisering i åpensinnet og kreativ dialog framover, kan idealene fra pornoindustrien komme til å spille stor rolle i de unges sexualopplysning, advarer professor Susanne V. Knudsen, ved Høgskolen i Vestfold. Hun stiller seg likevel positiv til utviklingen med det forbehold at foreldre må lære seg å følge opp med bedre forståelse og innsikt i barnas nye kultur enn kun å ty til gamle løsninger som ikke kan fungere lenger likevel.

Knudsen var en av lederne av Det nordiske prosjektet om ungdom, kjønn og pornografi, som ble oppsummert i boken, Generation P? Youth, Gender and Pornography, utgitt av Danmarks Pædagogiske Universitet.
De unge forteller at de har behov for å diskutere;hva de møter med foreldrene, men foreldrene er for bluferdige til å snakke om det. De voksne må overvinne bluferdigheten! De må innrømme at porno fins, at de selv har vært i kontakt med den, og fortelle hvordan de forholder seg til den, oppfordrer Knudsen.
Og oppfordringen er ikke uten god grunn:
Det vi har funnet, er at pornografi er enormt utbredt blant barn og unge i Norden, og at ungdommen begynner forbruk av pornografi i tidlig alder.
Barn blir ikke hjernevasket av pornografi
Er dette så ille som det høres ut som? Er det slik at våre uskyldige små er hjernevasket av voksne pornoidealer? Mange barn blir påvirket av porno slik som porno er tilsiktet, men undersøkelsen viser faktisk at de unge enkelt hen ikke blir hjernevasket av idealene i seg selv. Barna synes rett og slett ikke å la seg lure av skuespillet som utfolder seg i pornoen, og viser på den måten en uventet modenhetsgrad som kun kan være basert på mental refleksjon. Det later som at de unge stiller seg svært fornuftig til den porno som de har sett rundt seg ifra tidlig alder. Selv barn ned til 12 år viser seg å være kritiske og reflekterte forbrukere som evner å skjelne på pornografiens fiksjonsverden ifra realiteten, samtidig som de også betrakter porno som å eie normal underholdningsverdi.
De unge ser på pornografi som noe helt normalt. Det betyr ikke at de liker det de ser. Flere jenter stiller sig kritiske til kvinnebildene, og flere gutter viser seg ambivalente overfor stereotype struttende bryster og de potente mannsbildene, hevder Knudsen.
Porno til både ung og gammel forstått som ledd i positiv frigjøring av sexualitet
Professor Susanne Knudsen mener at en av de viktigste årsakene til at pornografi er blitt til allemannseie i alle aldre, er at man kan møte den på nett, altså ikke behøve å oppsøke kiosker eller butikker i anskaffelsen.
Det betyr at man ikke lenger behøver å skamme seg over å bruke pornografi. Samtidig ser vi at pornografiens uttrykk tas i bruk i stadig nye kanaler: nettsteder for selvpresentasjoner viser positurer og kanskje idealer som kunne vært hentet fra en pornofilm. Reklamen tar også i bruk formspråket - hele samfunnet sexualiseres, kanskje som ledd i en positiv frigjøring av sexualiteten.
Muligvis kvinneundertrykkende, likevel av frigjørende brukerverdi
Til tross professor Knudsen er opptatt av kjønnsstereotypiene som pornografien ofte presenterer, spesielt den kvinneundertrykkende siden, hevder hun at hun likevel ikke nærer så sterk bekymring vedrørende dette problemet på den ene siden i relasjon med barnas pornobruk i seg selv på den andre siden.
Vi ser at pornografien inneholder stereotypier, og at kvinner ofte blir gjort til objekt. Samtidig ser vi at pornografi rommer så mye mer: Noen kvinner frigjør seg sexuelt ved å bruke pornografi, noen utnytter muligheten til å teste ut roller som sexuelt opphisset, aktiv initiativtaker - en rolle som tradisjonelt er tilskrevet mannen.
Det er ikke pornografisk material i seg selv som er problem i henhold til barn, men hvordan konteksten og sexakten i seg selv er fremstilt på. Dette kan variere ifra pornofilm til pornofilm. Spørsmålet om barn tåler å se en eksplisitt sexakt utspille seg, og ta til seg konkret lærdom av fremvisningen slik det er gitt yngre generasjon å lære av den eldre, og spørsmålet om hvordan sexakten er fremstilt på, er altså to forskjellig temaer som ikke må ha lov til å drepe hverandre i intelligent debatt. Vi må derfor nyansere debatten slik at påstander, både kritiske og positive, faller i tråd med moderne psykologisk innsikt, justert til det kulturelle krav på en konstruktiv måte. Det kan kartlegge reelle behov som tidligere ikke er blitt understøttet slik som det kanskje burdet ha blitt, for eksempel i ny type pornografisk sjanger basert på pedagogisk materiell. Undervisning gjennom motiverende underholdning har alltid vært en genial ide.

Kun en faktor til bekymring på vegne av pornoforbrukende barn
Det foreligger grunn til viss bekymring, og det er hvis pornografi får lov til å bli til den eneste praktiske opplysning om sexualitet som de unge mottar, fremholder Knudsen, men denne bekymring representerer ingen unnskylding i å la debatten om pornografi ende i bekymringspessimisme. Det viser seg at pornografi takles konstruktivt av barn så fram det er på grunnlag av åpen kommunikasjon som fremmer humane sexuelle verdier, noe foreldre har til ansvar å medgi barna uansett. Slik kan de unges pornografivaner gjøre sitt til i at det blir langt enklere for foresatte å finne forståelsesåpninger hos barna i å formidle et positivt og reelt syn, og barna på deres side har tilegnet seg grunnleggende forståelse som gjør at foreldrenes veiledning bli bedre assimlert. Det er det integrerte individ som er målet for den sosiale oppdragelsen. Pornografi skal derfor ikke være erstatning for foreldrenes naturlige og harmonsike veiledning relatert med kjønnslivet, men begge faktorer kan og bør understøtte hverandre i den prosess det er å hjelpe barn i å tenke selv på deres egen vei. I denne pedagogiske utvikling er det foresatte som henger etter fordi pornografi allerede er en vital del av barnets hverdag.
Veien videre innebærer mer kontakt mellom barn og foreldre. Og også at skolen går inn i debatten med elevene om de utfordringer som frivillige og ufrivillige møter med pornografi på nettet gir, sier Knudsen.
Det er ikke sånn at barn og foreldre behøver å se porno sammen (hvis handling er lovstridig om individet under 18 år oppfatter at den voksne skal ha sexuelt utnytte av å fremvise pornografisk innhold overfor den mindreårige), men i utgangspunktet bør det være viss åpenhet som gjør at barnets innsikt er understøttet av en type kommunikasjon hvor foreldres input kan mykne opp den pornografiske verden med konstruktiv dose påminnelse av realitet. Slik kan det tilvirkes kommunikativ sosialiseringsprosess som leder til helere forståelse av kropp, onani, kjærlighet og sex. Sperren som ofte forekommer mellom forelder og barn vedrørende den tiltrengte sexualopplysning som barnet søker, er den "kulturelle flauhet" omkring et tema som den voksne opplever fordi barnet ikke eier kunnskap om selve den konkrete sexakt å bygge informasjonen på. For mange foreldre går alt enklere i samtale omkring sex idet den primære forståelsen først foreligger. Da er man fri til å tale om de mer emosjonelle realiteter omkring sex, og preventive løsninger, på svært meningsfull måte.

Bekymring fødte positive konklusjoner
Utgangspunktet for disse positive konklusjonene begynte med bekymring, men Knudsen innrømmer at det omfattene prosjektet endte et annet sted enn planlagt:
Utgangspunktet for prosjektet var bekymring, som førte til at Nordisk ministerråd i 2004 ba Anette Dina Sørensen og meg om å lede et forskerteam som skulle undersøke barn og unges forbruk av pornografi:

a) Hvor mange blir utsatt for pornografi?
b) Hva slags holdninger har de til pornografi?
c) Hvordan ser de på pornografiens innvirkning på deres seksualitet?
Det var kartlegging av disse aktuelle spørsmål som gav temmelig positiv konklusjoner i hvordan barn takler hverdagsmøtet og forbruk av pornografi på mer moden måte enn hva voksne vanligvis antar skal være tilfelle.
Og vi sier altså at det er grunn til viss bekymring, men kanskje mest over at foreldre og skole ikke involverer seg.
Undersøkelsen av de ulike aspekter ved ungdom, kjønn og pornografi involverte andre forskere fra Færøyene, Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland.

Hovedspørsmålet for forskningsprosjektet har vært hvordan pornografiens utbredelse innvirker på ungdoms ideer om kjønn, sier Sørensen.
Sørensen (cand. mag. i historie og kjønnsstudier) har de siste 15 årene forsket på kjønn og sexualitet i massekulturen, og hennes del i prosjektet har vært kvantitativ studie av pornoforbruk, syn på porno og holdninger blant ungdom. Sammen med Vigdis Saga Kjørholt gjennomførte og analyserte hun en nettbasert, tverrnordisk spørreundersøkelse.

Tall ifra undersøkelsen
Disse tallene er viktige fordi de er et første blikk inn i ungdommens pornoforbruk og holdninger til pornografi. Forskerne utarbeidet et spørreskjema som de la ut på NRK sine U-punkt hjemmesider, på den Danske Rikskringkastingens SKUM nettside, og på den finske kanalens X3Ms nettside. De fikk svar fra 1776 ungdommer, men bare 330 av dem var fra den svensktalende delen av Finland. Resten var ca likt fordelt på Norge og Danmark. Ungdommen som svarte var mellom 12 og 20 år.

Undersøkelsen avslører at hele:

a) 99 prosent av guttene, og;
b) 86 prosent av jentene

har sett på pornografi.
Men de reflekterer over hva de ser, påpeker Anette Dina Sørensen.
Felles for ungdommene som svarte var at de er ressurssterke og flinke til å formulere seg. Tallene viser nærmest ingen forskjeller mellom de nordiske landene, men kjønnsforskjellene er markante.
I spørreskjema kunne ungdommene krysse av for hva de mente var porno:
De fleste av ungdommene krysset av på at pornografi er ”bilder av voksne mennesker som har sex med synlige kjønnsorganer”, og de viste at de hadde kunnskap om en rekke ulike pornosjangere.
Kjønnsforskjellene er synlige når det gjelder hvor mye porno ungdommene ser, hva de bruker porno til og om de er negative eller positive til porno. Også Sørensen understrekker:
En viktig likhetstrekk mellom ungdommene uavhengig av nasjonalitet er at det er få som mener at det som skjer i pornografien gjenspeiler virkeligheten, og det viser at de ikke sluker alt som blir presentert rått.
Derimot mener 72 prosent at porno fremstiller sex ”som noe deilig” og viser at ”sex kan dyrkes på mange måter”.
Det er et mindretall som har svart at porno er negativt, men de som svarer slik er i all hovedsak jenter, sier Sørensen.
Sørensen viser til at omkring halvparten av de unge mener at porno kan ”forbedre sexlivet” og her er guttene i flertall og en tredjedel mener det kan være ”ødeleggende for sexlivet” og her er jentene i flertall.

En annen kjønnsforskjell er hva de oppgir som begrunnelse for å bruke porno.
Flertallet at guttene svarer at de bruker det for å masturbere, mens jentene svarer at de var nysgjerrige og at det var for moro skyld.
Forskeren viser til at jentene og guttene ser på porno i ulike kontekster og at det skifter med alderen.
De yngste guttene er mer tilbøyelige til å se porno sammen men andre guttevenner, mens de eldre guttene oftere ser porno alene. For jentene er tendensen motsatt. Jo yngre de er, desto større andel ser oftest porno alene, mens de eldste jentene i større grad ser det sammen med andre, enten disse er jentevenner eller en partner.
En annen forskjell er hva de svarer om hvordan de selv blir påvirket av pornografi.
Mange svarer at ”de blir opphisset” og her er guttene i flertall. Jentene er derimot i flertall på de som svarer mer negativt, som svarer at de får komplekser over kroppen sin og prestasjonsangst. Jentene er også i flertall av dem svarer at de ikke blir påvirket av porno overhodet.
Sørensen mener at vi fortsatt ikke har sexuell likestilling og at denne undersøkelsen faktisk bekrefter dette.
De unge er også klar over hvem pornoen er laget for. Det er mange som svarer at den er laget for menn og at det er menn som bestemmer i pornoen, mens det er nærmest ingen som sier at den er laget for kvinner og at det er kvinnene som bestemmer.
Sørensen mener at undersøkelsen viser at ungdommen reflekterer over pornografiens innhold, budskap og mening.

Pornoglade barn selv på Færøyene!
En del av forskningsprosjektet har blitt gjennomført på Færøyene, som er et samfunn som skiller seg fra de andre nordiske landene. Der bor det kun 49.000 mennesker og en tredel av dem bor i Torshavn. Vi finner forbud ikke kun imot pornografi, men også homofile partnerskap og abort.
Det er små forhold på Færøyene og sterk sosial kontroll, sier sexolog Karin Dahl.
Etnolog Bjørg Jacobsen legger til at det råder en taushetskultur om sexualitet, sex blir ikke snakkes om i det offentlige rom. Til tross at Færøyene skiller seg ifra de andre nordiske landene, finner forskerne overraskende nok de samme resultatene:
Ungdom på Færøyene ser porno og mener at det er veldig tilgjengelig. Man får det inn på parabol-TV på øyene også, sier Dahl.
Gutter ser på porno i grupper, mens jenter ser på porno alene. De eldre guttene mente det var greit å se på porno fram til en viss alder, men etter at man var 18-19 år var det ikke like legitimt, sier Dahl.
Jacobsen legger til at mens jentene mente guttene var pornofikserte, så mente guttene at de var pornointeresserte.
Som undersøkelsen fra øvrige Norden viser, så er jentene mer kritiske i forhold til porno, mens guttene er mer positive, sier Dahl.
Begge forskerne mener at globaliseringen, parabol-TV og internett gjør pornografien tilgjengelig, og at et forbud ikke nytter på Færøyene.

Ønsker våre barn restriksjon i porno?
Et pornoforbud er heller ikke det barn og ungdom i Norden ønsker seg. I den nordiske undersøkelsen syntes ungdom at det er helt greit at porno er tilgjengelig slik det er. Likevel er det et ønske om begrensninger i det offentlige rom slik at man ikke eksponeres ufrivillig for materialet. Barna mener at man skal kunne velge om man skal se på det eller ikke. Kun et mindretall ønsker forbud, avslutter Sørensen.

Pornografiens sosiale rolle blant unge
Det foreligger tilsvarende undersøkelse fra 2006, gjennomført av førsteamanuensis, Willy Aagre, og høgskolelektor, Rønnaug Sørensen, ved Høgskolen i Vestfold, som omhandlet en gruppe norsk ungdom i alderen mellom 15 og 18 år. Materialet som forskningen bygger på er tekster om egne oppfatninger av og assosiasjoner til pornografi, skrevet av 15-16-åringer på en ungdomsskole, samt dybdeintervju med 17- og 18-åringer på en videregående skole. Undersøkelsen fokuserte på kjønnede sosialiseringsprosesser i forhold til pornografi: Hvordan lærer jenter og gutter handlings- og holdningsmessig å forholde seg til pornografien? Feltet er spennende, og de to forskerne mener det ligger spørsmål her som fortjener oppmerksomhet i videre undersøkelser, for eksempel følgende punkter:

a) I hvilke sosiale sammenhenger tar barn initiativ til å skaffe seg pornografisk materiale?
b) Hvordan oppsøker, samler eller formidler barn og unge pornografisk materiale?
c) I hvilken grad og hvordan kommuniseres det om pornografi mellom foreldre og barn?

Jentene eier realistisk syn på pornografi
Aagre forteller oss:
Det er blant jentene en ser de sterkeste kritiske holdningene til pornografi. Vi ser del synspunkter om bra og dårlige sider ved pornografien. Vi har også jenter i intervjumaterialet som kjenner pornografi i samme omfang som de mer pornoorienterte guttene, men som likevel har et interessant mediebevisst dobbeltblikk på fenomenet. De kjenner klisjeene og ler av disse, koblet med å ha et ironisk-distansert syn på pornoen.
Guttene betrakter pornografi som fellesskap
Aagre fortsetter:
Gutter ser ut til å møte pornografien i en eller annen form for fellesskap. De ser på pornofilmer eller pornoklipp på Internett sammen med kamerater, eller lurer seg inn på "forbudte" sider på Internett i forbindelse med prosjekt på skolen. Vi hører også historier fra guttemiljøer hvor man utveksler erfaring om muligheten for å se pornosider på hotellets filmkanaler uten å betale.
Mye kan tyde på at gutter benytter pornografi som sosial overgangsrite, men Aagre er ikke helt sikker på mekanismen bak dette fenomenet, som han ikke fant likestykke på jentenes side, selv om det til viss grad kan motsi hva den nordiske undersøkelsen fant hos de eldre jenter. Disse to undersøkelsene synes likevel å understøtte hverandre godt.

Ja til statlig barnevennlig, pedagogisk porno
Heidi Helene Sveen, masterstudent i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, er en av dem som foreslår å tilby kvalitetssikret barnevennlig porno. Sveen forslår at staten bør ta ansvar for å få i gang produksjon av en pornografisk ungdomsgenre som er mindre vulgær og mer realistisk, og at alderen bør i alle fall senkes til 14 år. Hun minner oss om at den pornoen som fjortenåringer er eksponert for i dag, "er voksenporno laget for menn, som er fjern ifra virkelighetens sex".

I hennes kronikk i Aftenbladet hevder Sveen at det er umulig å få ungdom til å slutte å se på porno, og at skolen derfor må fjerne enhver tabu rundt avbenyttelsen av pornografisk stimulans. Hun foreslår at lærerne i sexualundervisningene må gå inn for å normalisere bruk av porno ved å behandle pornoforbruk som helt vanlig utbredt praksis, til og med oppfordre ungdom å utforske egen kropp og sexualitet ved å la seg respondere på lysten ved porno. På en annen side er hun skeptisk til det meste av den porno som man finner på nettet i dag.

Forslaget møter en forutsigbar tradisjonell kritikk fra verdikonservative stemmer, med Sveen tar slik respons med knusende ro. Hun står fast på sin ide om pedagogisk tilrettelagt porno som er konkurransedyktig med den tilgjengelige pornografi som nå har lov til å påvirker barn på nærmest enerådende måte.
Vi må akseptere at porno har kommet for å bli, og la ungdom gjøre selvstudier gjennom [heller] å se på pornografi som er tilpasset dem. Jeg tror det vil styrke deres sexuelle identitet.
I hennes kronologi minner hun oss på den realitet som er like tilgjengelig for voksne og barn hver dag ved bare noen få tastetrykk unna en enorme mengde gratis hardcore-porno på skjermen, bilder, filmer og tekst.
Med internetts inntog i snart alle norske hjem er det derfor på høy tid å tenke nytt. Det kan like gjerne være Utdanningsdirektoratet som tar grep her, og etablerer et samarbeid mellom seriøse pornoprodusenter, fagfolk som for eksempel illustratører, pedagoger, psykologer og litterater. Det konstruktive resultatet kan bli mangesidig. Ikke bare vil vi signalisere at vi tar ungdom og sexualitet på alvor, men er vi heldige så vil vi få en reell utfordrer til den tradisjonelle og uheldige pornoen som i dag herjer markedet.
I lys av et skolesystem som synes på alvor å mene at barn oppnår god sexualhelse ved å lære om forplantning framfor innsikt i den edle kunst det er å nyte kroppen med gode teknikker, synes hennes ide kun å gi seg selv som temmelig aktuell.
Den individuelle utviklingen av sexuell identitet er i mindre grad knyttet til kjennskap om forplantningslære og pubertetsproblematikk, og desto mer knyttet til utvikling av lyster og preferanser, fantasier og tenningsmønstre. Hvordan utvikler og former individet den personlige sexuelle identiteten? […] Det faktum at pornografien til dels både møter ungdommers fantasier, og ikke minst er med på å forme fantasirepertoaret hos den enkelte, er grunn nok til at pornografiens rolle i utviklingen av unge menneskers sexuelle identitet bør ha en sentral plass i debatten. Moralisme her vil kun bidra til å påføre skam. Påført skam er det siste en ungdom i puberteten trenger.
Sveen understreker at det er naivt ikke å ta i betraktning at pornografi allerede eier stødig funksjonell plass i barns sexuelle orientering og identitetsutvikling. Å lukke øyne for behovet av en type porno tilpasset mindreårige, er å fornekte den nærværende realitet, og på den måten tilvirke større skade enn hva statelig bevilgelse av pedagogisk porno kan hevdes å gjøre. Til tross hvor stor motstander man måtte være av barnevennlig porno som egen forbrukskategori, er løsningen likevel mer moralsk enn å lukke øyne for dagens situasjon.
Tørr og teknisk informasjon om sexualitet får fort konkurranse fra et marked som flommer over av kommersielle aktører som slåss om å fremstille sex i en form som mange er ukomfortable med. I hvert fall offentlig. Det pinlige, skamfulle og ikke-perfekte ved sexualiteten er noe vi alle kjenner til. Er vi tjent med at pornobruk er en del av dette pinlige og skamfulle? Burde ikke bruk av pornografi heller inngå som en likeverdig del av seksualopplysningen?
Behovet for porno synes å være universelt og evigvarende. Det vi bør drøfte er snarere behovet for en alderstilpasset pornografi, altså en ny genre, nemlig en ungdomsgenre. Jeg foreslår at vi senker aldersgrensen for ungdomspornografi til 14 år, systematiserer distribueringen av den, samt bidrar til en nedbygging av tabuer rundt dette temaet. Det trenger ikke være slik at alt som har med pornografi å gjøre utelukkende sees på som skadelig eller negativt.
Vi kan ikke annet enn å stille oss på Sveens krystallklare fornuftige side i denne sak. Pornografi eier allerede funksjonsmessig betydning i barnas virkelighet og hverdag, og hardcore-porno er tilgjenglig på nærmest hvilken som helst PC. I tillegg til hardcore-porno, som de fleste barn sniker seg til å se, på en eller annen måte, behøver barn avbalansering i en mer pedagogisk innsikt som er like levende og engasjerende, slik at de unge ikke kommer til å skade hverandre med ukorrekte teknikker og forventninger som kun profesjonelle modeller kan takle etter den forberedelse og pauser som klippes vekk i kommersiell pornografiske filmer.

Porno og onani er funnet som langt sunnere bekjeftigelse enn dataspill
Det finnes noen røster som skriker opp at barn tar skade av å se porno, og fremmer seg selv som "barnas edle beskyttere" ved "å være deres røst", uten at denne røst er basert på forskning og nyere pedagogisk innsikt. Det er greit nok å ønske barna det beste i all vilkår, men når "denne røst" er basert på viktoriansk mentalitet i slagord, er røsten faktisk temmelig skadelig på flere nivåer. Forskning har desidert påvist at den viktorianske moralitet og mentalitet tynger barns psyke med skam, samvittighetskvaler og direkte kroppsfornektende følelser som leder til konkrete sosiale problemer og derfor reell svekkelse av et harmonisk samfunn. "Barnas beskyttende røst" blir raskt til selvfornektende røst, basert på forestillinger som antakelig opprinner i kroppsfiendelig religion eller i overtro på en eller annen måte. Det foreligger ingen studie som påviser at barn generell sett tar skade verken av naturlig sosial nakenhet, ei heller i å ha vært vitne til sex i all naturlighet (vi taler ikke om situasjoner som involverer tvang og overgrep, som er en helt annen realitet). Tvert imot viser det seg at naturlig åpenhet ikke skader barn, men fører til konstruktive fordeler på mange verdinivåer. Ellers ville det uansett gjort menneske til den rareste skapning på denne planet. Det som skader, viser det seg, er nettopp innholdet i de holdninger som vi presser på barna som grunnlag for videre fortolkning som produserer et emosjonelt innhold på hva som allerede har skjedd. Dette prinsippet eller mekanismen peker jo faktisk på ideen og muligheten bak psykologisk terapi.

Derimot foreligger det forskningsresultater som indikerer at barn tar skade av dataspill. Forskning har dermed påvist at spill er mer skadelig for barn enn hva vanlig porno enn måtte være. Likevel spiller barn hver eneste dag, men foreldrene skriker først bare opp og roter til i barnas følelsesliv når barnet kommer over porno, ja, selv uskyldig nakenhet. Det må være noe seriøst alvorlig galt i disse foreldrenes psykologiske forståelse av menneskenaturens gitte vesen. Nakenhet i seg selv er ingen bærer av dårlig budskap eller følelse, men kan oppfattes på denne måten betinget av de kunstige forestillinger som overstyrer sosiale relasjoner i et samhold eller samfunn. Ligger den viktorianske psykosearv så dypt begravet i disse foreldre at de faktisk kan tillate barnet å spille i flere timer med virkelighetstro voldelige spill hver eneste dag, men mener uansett at et glimt av sexuell akt i all naturlighet vil ødelegge barnet og ruinere dets barndom? Vi er i grunn fristet til å konkludere at mange foreldre ikke er så opplyste, eller så integrert oppegående som mange tenker seg å være, men snarere psykotiske på flere "avgrensede" områder.

Vi er jo ofre av å ha vokst opp i en kultur med sterk grunnforestilling i at sex egentlig er skadelig unntatt i visse vedtatte begrensede rammer, og innenfor disse rammen finner vi også vedtatte mønstre. Kanskje våre barns overraskende modenhet i deres interaksjon med pornografi kan peke på den iboende gode i sexualiteten som lever naturlig i oss alle. Likevel er det best for pornobrukende barn at det foreligger en åpenhet med forelder vedrørende pornografiens fattige natur, slik at barna forstår at pornoens verden er "en idealisering", og at sex kan vekke dypere følelser og betydninger enn hva som synes å forekomme i filmer. Alt dette er godt og sunt for de unge å være forbedret på i utgangspunktet, uansett. Å åpne opp pornografiens verden for barn, innen rimelighetens grense, synes å være tidsmessig klok måte å sosialisere og forberede de unge i et samfunn som faktisk krever temmelig modne avgjørelser vedrørende sexualitet i tidlig alder, noe som  forutsetter at barn har fått tilstrekkelig innsikt i motsetning til den tradisjonelle hemmeligholdelse hvor barn må famle seg fram i blinde og ikke vite hva det sier så skamfullt ja eller nei til. Foreldre med ungdom kommer ikke unna av at barna møter en komplisert sexuell verden langt tidligere enn de fleste av oss gjorde.

Statistikken av gravide jenter mellom 12 til 14 år vil ikke kunne reduseres i kraft av budskap om avholdenhet før ekteskap. På flere Internettforum kan vi hver dag se atter en ny jente på dette alderstrinn spørre fortvilet etter råd i hvordan hun kan skånsomt som mulig fortelle foreldre at hun er blitt gravid med kjæresten. Denne statistikk vil kun la seg bekjempes med å lære barn hvordan man kan nyte kroppen, som jo er hva dem ønsker, uten å bli gravid. Dette kan staten oppnå mest effektivt ved å gjøre pedagogisk porno tilgjengelig. At barna synes å våkne opp til forståelse av voksne mekanismer tidligere ut enn hva vi selv husker at vi gjorde, synes bare å legge tilrette at pornografi kan få denne nye kreative nytteverdi, men da må vi ta til oss Anette Dina Sørensens ord:
Vanlig pornografi er utilstrekkelig, siden den vanligvis er laget med utgangspunkt i det mannlige, heteroseksuelle blikket. En utvikling av pornografien i retning av større mangfold enn dette, er etter min mening et viktig demokratisk krav.
Og til dette har barna allerede talt et ja til med et dundrende flertall!


Utsikten til og naturen av barnevennlig porno
Porno er noe som har tiltrukket mennesker i all tid, og hvorfor fornekte denne type underholdning som gjør så godt med kroppen? Hvorfor sende våre barn dobbelsignaler om sexualitet ved blant annet å hevde at porno er skittent mens barna så godt vet at vi selv bruker porno. Hvilket bilde er det vi ikke gir av oss selv, vi som skal være moralske forbilder? Hvorfor ikke bare tre ut av dette selvpålagte moralske dilemma ved enkelt hen å innrømme at porno ikke behøver å være ille, at man faktisk kan lære noe av porno, at porno kan være meget vakkert når det ikke dreier seg om hurtigprodusert film ribbet av åpenbart tiltrengte verdier. Barnevennlig porno kan gjøre mye flott i hvilke signaler vi sender våre unge om kroppens natur, selvkosens edle natur, og om kjærlighetens intime livsbekreftende gleder. Har mindreårige tilgang på egen type pedagogisk velinformerende pornofilmsjanger når de måtte føle for kosestund, har de altså en kulturell konstruktiv bekreftelse på at det faktisk er OK å nyte kroppen - som er deres medfødte menneskerettighet, fastslått av WHO. Dette vil kunne fjerne den tvil som mange unge sinn fortsatt eier vedrørende onaniens gleder og påfølgende dårlig samvittighet hvis foreldrene er "viktorianske". Staten må ta ansvar i å legge til rette god grunn for barnas sexualitet til tross konservative foreldre som ikke ønsker å erkjenne barnet som et sexuelt vesen, men å forhindre at barnet finner ut av det på likefram måte. Også ser det ut som fleste ungjenter faktisk ønsker pedagogisk porno på vegne av guttene, for som Aagre hevder i relasjon med hans undersøkelse fra 2006:
[Jentene] kommenterer typene og stereotypiene, men kan samtidig være bekymret for at guttevenner kan mangle egnet "filter" for sitt mottak av pornografi, med fare for at de ukritisk kan ønske å trekke store deler av impulsene fra pornografien inn i reelle sexuelle forhold.
Hvis vi skal ta våre døtres sexualbekymring på alvor, noe vi som moderne foresatte gjør, bør vi faktisk fremme god pedagogisk porno til våre sønner i stedet for å overlate dem til kommersiell porno mens vi later som ingenting i direkte ansvarsfrabeskrivelse. Til tross at noen ikke har våknet opp av den sosiale psykosen som fulgte med den viktorianske perioden, lever vi i en tid hvor gamle utprøvde løsninger ikke eier makt lenger annet enn å skape uønskede konsekvens og støy. Som moderne foresatte tar vi ansvar i henhold til tiden vi befinner oss i. Pornografiens inntog er reelt gjeldende i våre barns daglige verden hvor enn mye forbehold konservative foresatte ønsker å gjøre seg. Faktum er at voksne ikke lenger er alene om pornografi, men deler denne underholdning med selv unge barn som nytelsesmiddel og opplysningskilde. Eneste måten vi kan utbedere for barna dette tiltrekkende nærvær av pirrende bilder, film og tekst, er å veie opp med solid dose barnevennlig intimkroppskultur, som derfor ikke må legge skjul på intimgledens finurligheter. Å lage barnevennlig "porno" som ikke viser kjønnsorganer i interaktiv bevegelse og påfølgende naturlig konsekvens hos begge kjønn, ville blitt til et statlig prosjekt dømt til å mislykkes i den sosiale aktuelle relevans. Da ville det ikke gått lenge før barn hadde tydd til kommersiell porno, og avvist politikernes undervurdering av dem. Barnevennlig porno må være konkurransedyktig med vanlig porno, men som livsbekreftende, erotiske filmer som er lagt opp til å gi innsikt og svar på de daglige spørsmål som ethvert kontor for sexualopplysning kjenner altfor godt. Pedagogisk porno bør være til erstatning for informasjonskontorers daglige byrde i primære sexualspørsmål for sånn å bli frigjort i å kunne fokusere og håndtere større problemer.

Nok en ungjente har debutert med å få penis inn i endetarmen uten forvarsel fordi dette er hva som er vanlig praksis i pornofilmer. Produsenten har klipt bort modellenes oppvarmning og smøring av glidemiddel. En pedagogisk film legger vekt på det motsatte. En slik levende opplæring og demonstrering vil bidra til bare å sikre nasjonens framtidige sexualhelse, noe dagens sexualundervisning neppe gjør. Til tross pensum blir forbedret, viser dette politiske innspill i seg ikke å være garanti på at våre barn har tildelt egnet lærer. Faktisk er sannsynligheten langt større for at våre barn ikke er tildel en egnet lærer i sexualspørsmål, som er et område som i grunn krever lang spesialutdanning i pedagogikk. Fra det praktiske liv vet vi godt fra forskjellige hold rundt omkring i vårt land at sexualundervisning på skolen stort sett er lærerens måte å overføre hans eller hennes egen sexuelle usikkerhet på.

Politikere har lovet å bedre sexualundervisning gjennom tiden, men uten egentlig å komme med reform som har holdt mål i lys av det reelle ungdomskulturelle behov. Inntrykket er vel mer at man har forsøk holde ungdomskulturens krav under kontroll, og derfor har pornofilmer, upassende eller passende, måtte gjøre den praktiske opplysende jobb. Det er fra pornografi at barna virkelig lærer seg nødvendige teknikker. Selv i vår opplysningstid er barna våre tvunget til å søke andre mer usikre kilder enn hva som så politisk kalles "pedagogisk forsvarlig", for barn er naturligvis ikke interessert i formeringslære, men i tileignelse av en lang rekke nytelsesteknikker. Formeringslæren, kjønnshygiene, kjønnssykdomslære og prevensjon bør selvfølgelig være viktig, men sekundær oppbyggende i å lære våre unge kunsten å nyte kjønnet og kroppen uten å bli belemmeret av de tidligere viktorianske holdniger som kun ledet til dårlig samvittighet og andre unødvendige psykiske problemer. Sexualundervisning skal gi konkret innsikt i hvordan man øker livskvalitet for seg selv og i et forhold på tilstrekkelig teknisk måte som i overflod sikrer ønsket helsemessig og sexuell tilfredsstillelse. Vekt på formeringslæren må heller betraktes som et levn etter en mer puritanistisk tid. Vi er forlengst passert dette punkt. Vi befinner oss i pornografiens tid, og eneste motvekt er tilgang på pedagogisk barnevennlig porno som gir ærlig bilde av kroppens natur, og bringer med seg et budskap om det deilige og vakre ved onani og sex - på trygg måte.


Kilder:
-Robin Benger, Pornodemic – sex in the digital age, (sendt på NRK 2 under tittelen, Pornoekslosjonen).
-Bev Betkowski, Rural teen boys most likely to access pornography, study shows, ExpressNews Staff, 23. feb, 2007
- Onlinefamily.norton, Kids’ Top 100 Searches of 2009
-New Zealand's Department of Internal Affairs. Internet Traders of Child Pornography: Profiling Research. By Caroline Sullivan. October 2005. January 10, 2006.-Jon Olav Skålid, Informasjonssjef, forskning.no (I samarbeid med Høgskolen i Vestfold), Gutter ser porno sammen, 8. nov, 2006; og; Må snakke mer om porno, 9. jan, 2008
-Hedda Sødal, Vil gi ungdom porno, Aftenposten, 17.12.09
-Heidi Helene Sveen (masterstudent i pedagogikk, Universitetet i Oslo, Porno til 14-åringer, 17.12.09
-Hannah Helseth, Kilden, informasjon for kjønnsforskning, Porno er overalt, 22.09.2006.
-Beret Bråten, Kilden, informasjon for kjønnsforskning, Porno: frigjørende, undertrykkende eller begge deler?, 31.07.2006