24. jan. 2010

Hjelp datter med å elske kjønnsorganet sitt – studie påviser helsemessig fordel

Mange av oss har overhørt en mor som forteller datteren sin, irritert: "Du må ikke ta på deg der, det er stygt/ufint/skitent". Det er i grunn en gåte at mødre fortsetter med å ytre slike viktorianske banaliteter når det er bevist og hevet over enhver tvil at hun ved denne ytring har svekket datterens helse og framtidige sexliv ved å gjøre henne usikker og tvilende til egen kropp, som forteller henne at det er deilig og korrekt. Er disse kroppsfremmedgjørende effekter ønskelig for våre barn? Neppe, så sant vi ikke misliker deres naturlige vesen på sadistisk måte, eller er hjernevasket av én eller annen kroppsfiendelig ideologi. Dermed må vi bli enda mer bevisst på at slik gjør vi bare ikke imot våre sensitive barn, altså som moderne foresatte.

Foreldreplikt i å støtte datter å elske kjønnsorganet sitt
En studie av Debra L. Herbenick, PhD, MPH (associate director of the Center for Sexual Health Promotion in the School of Health, Physical Education and Recreation), som Indiana University har publisert i International Journal of Sexual Health (sept 2009), påviser at kvinner som føler seg mer positiv overfor kvinners og sitt eget kjønnsorgan har større sannsynlighet i:

a) Jevnlig å gå til gynekolog, og utøve vaginal egenundersøkelser.
b)Å oppnå orgasme enklere, og ha generelt sett bedre sexliv.

Andre studier indikerer sannsynlighet for:

c) Å stelle pent med kjønnet som hygienisk kvalitetstid (men ikke på bakgrunn av at stedet er tenkt på som "skittent" og må renses).
d) Å føle seg hel i kropp og sinn, som kvinne, og kunne enklere takle å fungere i enhver naturlig nudistisk eller blottet situasjon.
e) Å enklere benytte onani og orgasme til andre helsehensikter enn kun sexuelt behag, blant annet som middel imot mentruasjonssmerter og hodepine.
f) Å ha større sannsynlighet i mindre komplisert fødsel, og tendere å erfare "smertefri" og noen ganger en direkte orgastisk fødsel.
Når kvinner har positive følelser knyttet til genitaliene, er det sannsynlig at de føler seg mer avslappet, i større grad klarer å slippe seg løs, og således eie større sannsynlighet i å oppleve sexuell tilfredsstillelse og orgasme.
Sakens kjerne er at kvinner som har fått et problematisk relasjon med vulva og klitoris allerede ifra barndommen, for eksempel ved onaninekt eller tvilsomme signaler fra foreldrene, har gjerne store vanskeligheter med å komme i kontakt med disse rettmessige biologiske resurser. Herbenick påpeker:
I vår kultur skildres kvinners genitaler ofte som om skitne, og skal ha sterkt behov i konstant renhold og pleie. Noen kvinner har i større grad vært eksponert for negative budskaper eller være mer utsatt for virkningene.
Vår studie bygger på tidligere forskning som viser at hjerne og kropp er intimt koblet i hop med kjønnet. Når kvinner føler seg mer positiv om det kvinnelig kjønnsorganet, vil de sannsynligvis føle seg mer avslappet i kroppen, og være mer i stand til å slippe taket og dermed ha større mulighet i å oppleve nytelse og orgasme.
Herbenicks studie er støttet av The Joseph Miller Foundation. Undersøkelsen involverte 362 kvinner og 241 menn, hvorav de fleste var hvite/kaukasiske mellom 18 år og 23 år. Herbenick konstruerte en måleskala av menns og kvinners holdning overfor kvinners kjønnsorganer. Hun skriver i studien at slik skala kan være nyttig i sexterapi, i medisinsk vurdering for bedre å forstå beslutningsprosesser som går til gynekologisk undersøkelse og behandling, og i helseopplysningsvurdering som involverer kvinner og sexualhelse. I introduksjonen  i studien skriver hun (alle referanser til faglitteratur er fjernet i sitatet):
Sexuell helseoppførsel oppstår ikke i et vakuum. Oppførsel kan være påvirket av forskjellige faktorer, inkludert enkeltpersoners kunnskap, utdanning, tilgang til omsorg, forholdets dynamikk, kultur, sosioøkonomisk status og holdninger. Som eksempel på det siste er sexuelle holdninger funnet å være avgjørende i prevensjonspraksis og gynekologisk besøk, og holdninger til kondombruk er bestemmende på kondombruk. Når det gjelder kvinners sexualhelse spesielt, er det bemerket at kvinner kan utsette gynekologisk pleie på grunn av bekymring omkring helsepersonellet som får tilgang på å se kjønnsorganet. I tillegg kan kvinners sexuelle atferd være påvirket av bekymring knyttet til genital utseende, størrelse, smak eller lukt. I en studie ble det bemerket at vaginal ubehagelig lukt eller utflod kan oppfattes som resultat av sexuell aktivitet og være årsak til avsky eller skam, eller en kilde til konflikt med sexualpartnere. Faktisk er både positive og negative oppfatninger knyttet til kvinners kjønnsorganer godt dokumentert. […] Kvinner som ikke har erfaring i å forske på kroppen, eller i sex, er lettere påvirket av generell oppfatning vedrørende de kvinnelige kjønnsorganer (for eksempel følelsen av at vagina er skitten eller ren, dufter behaglig eller stinker, attraktiv eller ikke). Slike oppfatninger kan påvirke viljen og entusiasmen i å engasjere seg i visse sexuelle atferd, som cunnilingus, før de har mottatt en mer spesifikk tilbakemelding om partnerens oppfatning om kjønnsorganet. Dessuten kan slike oppfatninger påvirke valg knyttet til egenomsorgsatferd som vaginalspyling … […] Enkeltpersoner kan adoptere negative holdninger overfor kvinnelig kjønnsorganer som resultat av kulturell nivåskripter som antyder at kvinners kjønnsorgan er uren eller skitten (f eks feminin hygienereklame, foreldre eller lærere som forteller piker om ikke å berøre seg "der nede" fordi det er "stygt"). Kvinner som adopterer negative holdninger overfor kvinnelig kjønnsorgan eier mindre sannsynlighet i å engasjere seg med onani eller cunnilingus. [The Development and Validation of a Scale to Measure Attitudes Toward Women's Genitals]
Studien fant at menn faktisk hadde mer positiv holdning overfor kvinners kjønnsorgan enn hva kvinner selv hadde. I et presseskriv sier Herbenick:
Ofte er kvinner mer kritiske til egne kropper - og andre kvinners kropper - enn hva menn er. Det vi fant i studien er at menn generelt sett har positive følelser knyttet til rekke aspekter ved kvinnens kjønnsorganer, både hva gjelder utseende, lukt, smak og berøring.
Hjelp barnet å få godt forhold med kjønnet; og eldre folk ved kreativ produktreklame
Herbenick er også sexuell helsepedagog for The Kinsey Institute for Research in Sex, Gender and Reproduction (og har skrevet boken: Because It Feels Good: A Woman's Guide to Sexual Pleasure and Satisfaction), og tilbyr to kreative forslag for å understøtte hennes forsknings positive helsefunn:

1. Pikers positive selvbilde må også involvere kjønnsorganet:

a) Foreldre bør tenke over hvordan de kan hjelpe og understøtte døtre i å få stadig større positiv følelse knyttet til kroppen, for eksempel ved å lære dem presise navn på de ulike kroppsdelene, inkludert alle kjønnets forskjellige deler. Herbenick foreslår ærlig bruk av "voksennavn" på kjønnsorganet, for eksempel vulva/fitte, klitoris, skjeden, og å legge ulne bortforklarende betegnelser som "der nede" og "tissen" bak oss som et foreldet språk.

b) Foreldrene bør tenke over hvordan de på støttende måte kan møte og svare på ungjentas utforsking av egen kropp. I stedet for å si; "ikke ta deg der nede, det er skittent", kan foreldre la barna vite at det er OK å leke med kjønnsorganet og ha det kjempedeilig, men at det bør skje når de er alene i rommet - som for eksempel på bad eller soverom. Selvstudiumet vil være motiverende trekkplasser i å køye dem.

Dette minner oss om vår egen internasjonale, tungveiende psykolog og sexolog (blant annet for sitt arbeid med barns sexuelle utvikling) Thore Langfelts ord i hans bok, Barns Seksualitet:
Hvis jenter ikke lærer å sette navn på sine sexuelle reaksjoner, finnes det mange muligheter for dem til å feiltolke sin egen sexualitet. Det er ofte helt tilfeldig hvorvidt jentene lærer å sette ord på sexualiteten sin. Noen lærer det av venninner, andre av "frivole" gutter i skolegården. Det er sjelden at foreldre forteller sine døtre om disse viktige tingene. […] [et mangelfullt] sexuelt språk for jentenes vedkommende fører til at de får store problemer med å forstå sin egen kropp. Det er da lett for jenta å tolke den galt, hun blir usikker og ofte et lett offer for sexuell undertrykkelse. I våre dager er det sjelden å finne kvinner som er fornøyd med den sexualopplysning de fikk som barn. Den var mangelfull, særlig når det gjelder alt som har med klitoris, masturbasjon og lyst å gjøre. Selv om barnet kjenner ordene, er det ofte så verdiladede, så negativt belastet, at engstelige barn som er usikre på seg selv lett vil kunne oppfatte sin egen sexualitet som noe negativt.

Vi må lære gutter og jenter å forstå sin sexualitet i tidlig alder, først og fremst ved å bruke ord som beskriver de forskjellige delene av kjønnsorganene og deres virkemåter. Dessuten må vi som voksne forsøke å tillegge sexuelle ord en positiv verdi.

[…] Jentene [har] et mye mer begrenset sexuelt ordforråd enn guttene. De trenger derfor mer direkte opplysning. I tidlig alder bør de få vite hva klitoris er, og at den kan være myk eller stiv. De må også få vite at skjeden blir fuktig og klitoris som oftest stiv når de blir sexuelt tent – det vi kaller å være kåt.

Denne opplysningen er spesielt viktig for jenter fordi de ikke har noen ytre tegn på at de blir kåte slik som gutter som får ståpikk. De må også vite hva orgasme er, heller ikke her finnes det ytre tegn hos jentene. Når en gutt får orgasme vil tissen vippe opp og ned, og når han blir kjønnsmoden vil han få sæduttømming. Disse ytre tegnene er sikre holdepunkter som viser gutten at han fungerer normalt.

For jentene er det enklest å forsøke å beskrive orgasmen som en intens, kilende fornemmelse, hos noen som en serie lystbetonte rykninger i underlivet. Etterpå har man en herlig følelse av avspenning.

[…] Barn blir ikke forvirret hvis man sier at de ikke akkurat bør snakke om fitte og pikk til bestefar og bestemor – men at de gjerne må gjøre det til far og mor. Det er viktig for barn å forstå hva som er hva i slike situasjoner. En lærdom som utvilsomt er viktig for resten av livet.
2. Reklame og markedsføring:
Herbenick foreslår at helselærere bør vurdere å få til kreative løsninger som kan lære kvinner og menn om kroppen på positiv sexbekreftende måte ved å samarbeide med produsenter og forretninger om hvordan visse produkter og markedsføringskampanjer kan få folk til å føle seg tilfredse med kroppen og kjønnet deres på en naturlig måte.

Ref
-Debra L. Herbenick. The Development and Validation of a Scale to Measure Attitudes Toward Women's Genitals. International Journal of Sexual Health, 2009; 21 (3): 153 DOI: 10.1080/19317610903149692
-Indiana University, IU Newa Rom, Orgasms, sexual health and attitudes about female genitals
- Thore Langfeldt, Barns Seksualitet, pedagogisk forum 2000