2. nov. 2009

Permanent glatt vulva - prepubertetsvoksing rimeligste løsning

Er du en av oss som bruker mye penger, tid og energi på å opprettholde vulvas myke glans? Er du en av dem som må være omhyggelig med barberingen fordi huden er sensitiv og får raskt røde nupper? Da har du sikkert tenkt på hvor deilig det kunne være med laserbehandling hvis lommeboken hadde tillatt; for behandlingen krever flere kostbare omganger for permanent effekt. Står vi igjen med kun høvelen, voksing og ineffektive kremer som alternativ? Hva hvis det fantes en ukjent løsning med permanent virkning som er billigere enn alt annet? Hva hvis denne løsningen krever at din biologiske klokke må skrus tilbake til tiden før du blir kjønnsmoden? Hadde du ønsket deg en slik tidsreise for å spare deg de utallige timer, utgifter og irritasjoner på badet? Om slik tidsreise er mulig, ville nok din mor med stor sannsynlighet ha møtt deg i døren som siste hindring i din drøm om et problemfritt glatt underliv, og selv med ditt voksne intellekt ville du ikke evnet å overtale henne i ditt beste fordi hun tar mer hensyn til sosialt tabu enn hva som faktisk kommer til å bli til ditt eget beste. Det store spørsmål er da hvordan du stiller deg overfor din datter i det identiske anliggende i å legge alt til rette for henne i henhold til moderlig klokskap og livets erfaring.

I vår tid er samfunnets tabu ikke alltid sterkere faktor enn hva som er til barnets beste, for det finnes mange mødre som virkelig våkner opp til å forstå alternative livskvalitetsløsninger til tross foreliggende viktoriansk tabu, og som derfor tenker mer moderne og økonomisk. Vi har valgt å kalle motstanden imot unge jenters barbering og voksing av kjønnshår 'viktoriansk tabu' fordi det er først på den tiden at vi ser dette tabu vokse fram. Før den tid fjernet selv unge jenter kjønnshår like naturlig som det var vanlig for jenter å gifte seg i ung alder i middelalderen, helt ned til 12 år, og glatt kjønn var sosialt statustegn. Tilbake i Det gamle Egypt, Hellas og Roma var det vanlig at døtre av familie av høy status begynte å vokse eller plukke kjønnshår allerede ved første tegn som del av kultivert oppdragelse. I dag er det flere og flere mødre som bryter ut av det viktorianske kjønnsdiktatur ved rett og slett å ta med seg unge døtre til spa, og der la dem få voksbehandling av deres første "kjønnshår", vellus. Vellus er det hår piker har på kjønnet før kjønnsmodenhet. Fordelen ved voksing av 'jomfruhåret' er ikke begrunnet som en kortvarig estetisk effekt, som kritikere ønsker å fremsette pretenåringsvoksing som om mødres snobbete påfunn. Saken for mange mødre er heller at voksing av barnets kjønn i relativt smertefrie omganger vil etterlater seg permanent glatthet ved å hindre kjønnshåret i å vokse ut, og derfor ha vunnet vedvarende glans uten problem med røde nupper og annen irritasjon. Dermed er datterens kjønn "fiks ferdig" for resten av livet, men denne behandlingen er kun mulig som naturlig biologisk vindu som lukkes idet piken entrer pubertitet.

Omkring 10 000 skjønnhetssalonger i USA alene (ifølge Wikipedia) har åpnet tjenesten rettet mot barn for å møte den tiltagende etterspørsel av pretenåringsvoksing. En av salongene som har fått mest oppmerksomhet rundt tjenesten med tanke på naturlig permanent stans av kjønnshår hos unge jenter, befinner seg ved Central Park i New York, Wanda’s European Skin Care Center, og foretningen reklamerer åpenlyst:
Voksing for tenåringer
Jeg kaller det ”jomfru”-voksing for barn ifra 8 år og oppover som ikke har barbert seg tidligere. Jomfruhår kan bli vokset bort såpass effektivt at det permanent kan forhindre videre vekst i løp av 2 til 6 omganger. Spar ditt barn for livslang voksing … sett pengene i banken til utdannelsen hennes i stedet. Spør oss om vårt spesialtilbud for barn.
Wanda Stawczyk, som driver salongen, hevder overfor New York Post at barn som mottar voksing har skutt i været ifra to klienter i 1998 til over to hundre klienter i 2007. Foruten selvstendige mødre med deres unge døtre, har hun barneklientell som inkluderer kull fra Joffrey Ballet School. Hennes råd er at alle jenter burde starte med å vokse seg så tidlig som 6 år, fordi:
'Jomfruhår' er så fine at røttene kan ble fjernet en gang for alle […] Ved å starte ung, kan kvinner spare opp til 3000 dollar i året i hennes senere skjønnhetspleie.
Også Juvenex Spa, kjent for kjendisklientell, har merket den unge etterspørsel. Manageren, Juanita Martin, anslår at Juvenex vokset ti barn under 10 år innen august i 2008, i motsetning til ingen barn fem år tidligere, og legger til:
Jeg vet at andre spa stadig ser yngre barn som mottar all type behandling, inkludert voksing.
TriBeCa’s Eden Spa vokset tjuve prekjønnsmodne barn i 2007, og yngste klient var 6 år, sier manageren, Evette Jiang. TriBeCa's ritzy Euphoria Spa, Midtown's Faina European Day Spa, og The Upper East Side's Ajune, er også salonger som tar imot barneklienter uten problem overhode, mens andre salonger viser større forsiktighet, for eksempel SoHo's posh Haven Spa som insisterer at foreldrene skal signere forretningens ansvarsfraskrivelse før voksing av mindreårige, og krever at foresatt er tilstede ved barnet til tross hun blir vokset hårløs ifra tå til topp.

The International Spa Association rapporterer at 16 % tenåringer som har besøkt spa har fjernet kroppshår, men organisasjonen kan ikke vise til tall for mindreårige da det er ulovlig å mønstre dem. Flere salongeiere fra over hele USA har fortalt TODAYshow.com at antall barn på 12 år og yngre som vokser seg har økt dramatisk i de siste tre årene.

Diane Fisher, eier av Eclips Salon og Eclips Kids Day Spa i McLean og Ashburn, Va., Washington, D.C., suburbs, sier:
Etterspørsel i voksing er blitt enorm. Noen barn har mye kroppshår. En 10åring med mørk mustasje vil være seg dette håret pinlig bevisst, og vil spørre om å bli vokset.
En salong i Beverly Hills, California, rapporterer at 20 % av deres klientell i bikinivoksing er piker som er under eller nærmer seg kjønnsmoden alder. Mitchell, som har utført bikinivoksing i mer enn 30 år, forteller:
Økningen av unge klienter tok til for noen få år siden. Noen barn kom sammen med mødre som skulle vokse seg, og fikk et ønske om selv å bli vokset. En 10åring hadde tykt hår på leggene, og hun vokset både ben og bikiniområdet for ellers kunne hun ikke dra på leier uten å bli mobbet.
Skjønnhetspleieren, Melanie Engle i Philadelphia, hevder at: "For voksing er 12 år den nye normen", og Wanda Stawczyk spår rett og slett at:
Om ti år vil det å vokse barn være like normalt som å ta dem med til tannlegen eller sette på tannregulering.
Omtrent smertefri behandling
Prepubertetshåret, vellus, er en fin, lyspigmentet hårtype. Det er når barnet kommer i pubertetsalder, som i disse tider kan skje så tidlig som 9 år, at vi ser at hun får tykkere og mørkere kjønnshår. Kvinner som har erfaring i voksing kan lett forestille seg at piker må gjennomgå den samme smerteprøvelse som dem selv i salonger eller i hjemmet. Mange kritikere forsøker å skremme mødre i dette, men skremselen er ikke bygget på faktum da kjønnshåret på dette stadiet er såpass sparsomt og fint, og vil i verste fall ikke overstige smerteintensiteten ved å trekke av seg et plaster. En 14årig jente, Glynis Coyne, som startet med å vokse seg som 8åring, forsikrer oss i at:
Du føler deg moden og up to date; det er som følelsen av å få din første hårfrisyre og negler. […] jeg var nervøs første gangen da jeg ble vokset, men det var ikke så vondt, mer som å trekke av et plaster.
Fortsatt omstridd behandling
Mødre som trekker døtre inn i skjønnhetssalonger er ofte delt i to grupper, men vi kan skimte tre grupper:
  1. Den gruppen første skyldes forfengelighet og perfeksjonisme i rikmansfamilier, og kan selvfølgelig utgjøre uheldig trend.
  2. Den andre gruppen stikker dypere i sosiale problemer som kan være vanskelig å takle for barnet selv, hvor barnet rett og slett er mobbet som ”håret, gammel heks”. Mange mødre er innrettet slik at man heller gir datteren en lettelse i det sosiale press ved å akseptere hennes ønske om å fjerne hår framfor å leve med den viten at hun mobbes til stadighet. Selv om det i dag også dreier seg om å være tidlig ute med kjønnshår i fellesdusjen, er mobbetematikken velkjent problem for den eldre generasjon i relasjon med annet kroppshår, så kroppshår er i grunn intet et nytt problemområde.
  3. Den tredje framvoksende gruppen er mødre som kanskje ikke kan assosieres av noen av de første gruppene, men som ved ny innsikt av permanent løsning vedrørende kjønnshårproblematikken heller tenker økonomisk og på lenger sikt på vegne av datteren for å spare henne for kjedelig livslang barberingsaktivitet med flere sekundære problemer.
Behandlingen er selvfølgelig moralsk omstridt som alt annet har vært omstridt. I dag er det akseptabelt, nærmest selvfølge at jenter barbere legger og armehuler i svært ung alder. Enhver mor kan huske kampen for denne rettighet. Det ser ut til at kommende generasjon mødre kan relatere seg empatisk med kravet om å barbere kjønnet. Mange mødre allerede i dag innser den faktiske verdi av å stanse hårets vekst som den mest økonomiske løsning for datterens framtid. Man må bare passe på at jenta ikke begynner å barbere seg på egen hånd før regelmessig voksing av kjønnet, og før håret blir forandret i natur ved puberteten.

Julie Schaffer, direktør ved Pediatric Dermatology at NYU Langone Medical Center, hevder at:
Det finnes ingen medisinsk bevis [for at voksing i ung alder skal stanse hårvekst, fordi] det ikke har vært noen medisinsk panel som har forsket i dette.
Til tross manglende vitenskapelig bevis i påstanden om permanent effekt av barndomsvoksing, forteller eksperter i skjønnhetspleie at klienter er fornøyd med resultatet, og behandlingen blir ikke stadig mer populær uten grunn. The New York Post rapporterer at salonger over hele byen opplever hundrevis av mødre som bestiller timer for deres døtre i denne prosedyren. Det skjer ikke kun i New York, men blant annet i Philadelphia, hvor også barneleger ikke husker sist da de skimtet kjønnshår på jenter som faktisk går gjennom kjønnsmodenhet, og dermed må man regne med at løsningen også finner sted i hjemmet da ikke alle har råd til spa. Janice Hillman, en doktor ved Penn Health System ved Radnor som spesialiserer seg i pubertetsmedisin, forteller at:
Jeg har faktisk spøkt med å skrive en bok med tittelen; ’Hvor er alt kjønnshåret blitt av?' Det er sjeldent å finne kjønnshår på 10- til 12åringer og eldre i dag. I deres alder behøver jeg å sjekke opp kjønnshåret – for hvor mye og hvor håret gror er en indikator på pubertet og utvikling. Og nå er jeg faktisk blitt tvunget til å spørre jentene om dem vokser eller barbere seg når jeg ikke oppdager hår, nettopp fordi det er så mange jenter som fjerner håret.
Det er altså ikke kun legger det står om lenger for ungjenter, men også en behandling mellom bena, hvor mor og datter ofte mottar en samme hygienisk hudpleie som kvalitetstid i salonger. For mange mødre og døtre er intimbehandlingen blitt en sosial bånding i og med at man deler opplegget og erfaringen i en ellers så stresset hverdag. I det ene tilfelle kan behandling ha permanent resultat hvis datteren er ung nok og blir vokset tilstrekkelig for å unngå kjønnsmodningens vanlige utfall. Den medisinske profesjonen hevder at det ikke finnes kjente komplikasjoner ved at piker blir vokset på denne måten for å stanse hårvekst. Da jenter i dag er stadig yngre når pubertet setter inn, vil jenter få hår tidligere enn hva mødrene gjorde. Dette faktum krever forandring i vår innstilling og tankegang vedrørende sosial realitet også. Dr. Doris Pastor, ved barneavdelingen ved Mont Sinai Hospital i New York, forteller:
Det er ikke uvanlig at jenter får deres første menstruasjon når hun er 9 eller 10 år, og med denne utviklingen kommer det økt hårvekst. Voksingen i seg selv er ingen problem; det større bildet er om jentene også blir oppfordret i risikofylt atferd.
Ifølge disse ord skal mødre altså stå overfor det dilemma at vi på den ene siden råder over permanent løsning på kjedelig hårvekst på vegne av datterens framtidige økonomi, eller å oppdra vår datter med det inntrykk at hygienisk stell skal være samme som å oppfordre henne i risikofylt atferd. Noen mødre klarer rett og slett ikke å forstå sakens natur i slik konstruert, skarp konklusjon, da barbering ikke er mer sexuelt i seg selv enn det å barbere legger. En gang ble barberte legger forstått som et sikkert tegn på om jenta så etter sexpartner eller ei, men sånn er ikke barberte legger oppfattet i dag. Glatt kjønn er stadig mer forstått å være til dels i generell hygiene og sunn fornuft, selv om man i denne fornuft også finner sexuelle fordeler. Det finnes derimot ingen sammenheng mellom å være hygienisk glatt, eller det å oppleve onanistisk velvære ved denne glatthet, og den handling det er å debutere sexuelt i tidlig alder. Det blir for ensidig å problematisere ung voksing eller barbering på denne måten, og det er enkelt å gjennomskue at kritikerne kommer med moralskremsel som ikke holder vann i lys av dypere analyse. Faktisk er det rart å høre slik type moralkritikk fra kvinner og menn som på annen side forsvarer omskjæring av små gutter. Av slikt blir det kun komisk dobbelmoral. Hårløshet representerer ingen mutilasjon av kjønnet slik som omskjæring gjør (som kan være livsfarlig). Omskjæring av ikke-jødiske gutter ble jo introdusert som del av kampen imot onani; for å gjøre penis mindre sensitiv. Hårløshet, derimot, vil ikke gjøre kjønnet mindre sensitiv, tvert imot. Det er kanskje nettopp den økte sensitivitet som den moralske kritikk egentlig bunner i, da kritikk så ofte refererer til barberingsproblemet som et sexualanliggende i seg selv. Glatt hud derimot er først og fremst et hygienisk helsevalg. Så lenge omskjæring av små gutter er lov, er det rart at man skulle mene det burde være mer ulovlig eller galt i å nekte mødre å samarbeide med deres døtre i å utnytte denne biologiske mulighet i å tilvirke et hygienisk kjønn i permanent hårløshet, som har bivirkning i økt sensitivitet. Og hvis prosjektet ikke lykkes i det individuelle tilfelle? Ingen fare skjedd, og likevel med stor sannsynlighet for at anus og vulva gror mindre hår, som også vil være mykere i egenskap.