2. sep. 2009

Onani - ifra lemlesting av barn, til oppfordring om å bli kjent med kroppen

For hundre år siden ble onani regnet som et helseproblem av dimensjoner, tilvirket og oppretthold av en industri som ble omfattende fordi man lovet produkter som gjorde bot på sykdommen. De rareste oppfinnelser ble solgt, så videre i omskjæring av begge kjønn. Også terapi og medisin ble brukt for å utrydde styggedommen. I Norge innførte helsemyndighetene kroppsøving i skolen for å få bukt på den skadelige onanien blant barna. Mange foreldre skremte sine små med at dem ville bli sinnssyke, at det var hjernen som rant ut, at barna ville få epilpsi, bli blinde, få turberkulose, kviseproblemer eller hårvekst i hendene, og at man selvfølgelig kom til det evig-brennende helvete ved å synde så grusomt imot Gud.

Onan og onani
Mange har spurt seg hvordan onani kunne bli til et så stort tabu, og det er vanlig å henvise til Onan i 1. Mos, 38:6-10. Faktisk er ordet "onani" konstruert av navnet Onan i Det Gamle Testamentet. Etter at man har lest den jødiske tekst nærmere, vil man oppdage at slik henvisning er basert på misforståelse eller forvrenging, da historien om Onan ikke handler om masturbasjon, men at han ikke utførte hans familieplikt etter jødisk lov om å gjøre hans svigerinne gravid hvis broren døde barnløs. Vi skal her sitere direkte:

6 Juda tok en kone til Er, sin eldste sønn. Hun hette Tamar. 7 Men Er, Judas eldste sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren lot ham dø. 8 Da sa Juda til Onan: «Ta din brors kone hjem til deg, gift deg med henne i din brors sted, så du kan skaffe din bror etterkommere.» 9 Men Onan visste at barna ikke skulle høre ham til. Når han hadde omgang med sin brors kone, lot han sæden gå til spille på jorden, for at broren ikke skulle få etterkommere. 10 Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.
Da Onans bror blir drept barnløs av Jehova, måtte Onan gifte seg med brorens hustru. Onan ligger med henne, men «lot sæden gå til spille på jorden» for å unngå å få en sønn i brorens sted, og derfor få en rettmessig arving etter ham. «Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.» Denne familieplikt har faktisk ingen bestemmelse i dødsstraff hvis mannen skulle nekte, men at han bare skal gjøres til skamme av kvinnen selv i påsyn av de eldre, men i historien om Onan er det Jahve selv som griper inn, og atter med død til følge. Ikke et sted i denne historien er onani nevnt. Dette er likevel dette avbrutte samleie som er brukt som bibelsk legitimering av moderne advarsler om onani. Onani eller selvbesmittelse ble derfor plutselig ansett som alvorlig synd på 1700-tallet.

Paradoksalt tillot jødene bruk av prevensjon allerede i år 100 f.Kr. Enhver familie forventet å fostre minst en sønn og en datter, men etter det var prevensjon fritt fram i å hindre ytterligere graviditet.

Masturbasjon omtales ikke i Bibelen, så det eksisterer ingen lov vedrørende onani. Hvis onani skulle være vedestygghet, er fravær av omtale rart. Det er ikke kun i Bibelen at onani ikke nevnes, men opp gjennom århundrene er det rent lite som er skrevet om onani. De gamle grekerne nevner masturbasjon knapt, og middelalderens store moraltenkere er heller ikke så strenge på denne sexuelle aktivitet. I en periode hvor analsex selv med ektefellen kunne bety minst 10 års hard botsgang, var det nok med 10 dagers lett botsgang for «den ensomme last» på 1200-tallet. Med andre ord brente, hengte og straffet kirken hekser, sodomitter, horebukker og påståtte kuskjendere gjennom hele middelalderen, hvorimot onanister slapp stort sett billig unna.

Den moderne onanitabu
Det var ført i år 1712 at den moderne frykt for onani får sin fødsel, skal vi tro historikeren, Thomas W. Laqueur, professor ved Universitetet i Berkeley i California. Dette er året da den britiske forleggeren, mykpornografen og selvutnevnte legen, John Martens, gir ut en pamflett med den konsise tittelen, Onania; eller:
Den Avskyelige Selvbesmittelsens Synd, og alle dens Fryktelige Konsekvenser, i
begge KJØNN betraktet, med Åndelige og Kjødelige Råd til dem som allerede har
skadet seg selv gjennom denne vederstyggelige skikk.
Onania rommer detaljerte beskrivelser av lesernes egne erfaringer med denne styggedom, og ble raskt bestselger. Heldigvis fantes det en kur mot den sterkt nedbrytende last. Saken er at denne "styrkende miksturen" ble solgt av den samme dr. Martens, og kostet 12 shilling, som den gangen var mer enn to ukers lønn for vanlig engelsk tjener.
I en verden hvor infeksjoner, dårlig mat, overdreven drikking og et slitsomt liv må ha gjort at mange slet med trøtthet, sløvhet og hodepine, så skulle det ikke mye til for å overbevise dem om at kanskje masturbasjon bidro til deres ubehag, og at en mikstur kunne friske dem opp, skriver Laqueur.
Det synes som den nye bedriftsideen slo godt an som eksempel til etterfølgelse i hva som er god forretning, for etter få år kom det flere konkurrerende bøker og miksturer på banen. Også produkter som penisbur, ofte med pigger eller elektrisk støt, ereksjonsalarmer og sovehansker var svært innbringende.

Videre utover 1700-tallet sprer ordet onani seg fra kvakksalverbransjen og inn i leksika. I 1759 gir den anerkjente sveitsiske legen, Samuel Auguste David Tissot, ut Onanismen ("L'onanisme. Dissertation sur les maladies produites par la masturbation"), der han forteller sjokkerte lesere om en mann hvis uttørket hjerne begynte å skrangle inne i kraniet etter noen for mange sexuelle utskeielser. Boken ble følgelig en ny bestselger, og med hele 35 opplag kun i Frankrike. Det er denne boken, inspirert av Onania, som ga økt medisinsk faglig autoritet til folketroens vrangforestilling om hvor skadelig onani er.

For leger som var ute av stand til å behandle mange av datidens sykdommer var onani ofte en bedre forklaring å gi pasienten enn å innrømme utilstrekkelighet ved legeprofesjonen. Opplysningstidens intellektuelle, som Rousseau og Voltaire, engasjerte seg også i saken. Her fant man en form seksuell nytelse som de oppfattet som avvisning av kultur og samfunn.

Onani representerte den mørke siden av opplysningstidas frambekjempelse av retten til privatliv, frihet og nytelse. Ensom sex ble for det sivile samfunn hva kjønnsdriften hadde vært for kristendommen,» skriver Laqueur.
Den kjente filosofen Immanuel Kant mente «selvmisbruket» var dypt umoralsk, verre enn selvmord. Selvmord brøt kun med individets overlevelse, men onani gjorde narr av selve artens overlevelse.
At teorien om onaniens vederstyggelighet beveget seg fra britiske bakgater og inn i Europas intellektuelle rekker på par tiår er ifølge Laqueur, "en av de mest spektakulære tilfellene av intellektuell klatring i litteraturens annaler". Masturbasjon fikk skylda for tuberkulose, galskap, sviktende ryggrad, epilepsi, kviser, blindhet, svikt i nervesystemet, tretthet og dødsfall i ung alder. Ut over 1800-tallet blir det i USA og Storbritannia vanlig å omskjære guttebarn for å hindre dem i å onanere. Andre skremte og fortvilte foreldre festet trange penisringer eller kyskhetsbelter på barna for å unngå skadelig manipulering av penis. Enkelte barneleger anbefalte fjerning av klitoris på jentebarn, og i 1894 blir 11 gutter innlagt på asyl kastrert for å få bukt med sykelige onani. Omskjæring av guttebarn er fortsatt utbredt i USA.

Corn Flakes i kampen mot onani
Den konservative kristne, Dr. John Harvey Kellogg, skaperen av Corn Flakes, var motstander av all form for sexualitet unntatt til formering, og mente det fantes 39 symptomer på onani, blant annet dårlig holdning, stiv gange og frekkhet. Han anbefalte binding av hender eller sammensying av forhuden med sølvtråd for dem som ikke kunne holde seg, noe som også gjorde ereksjon til direkte smertefull opplevelse. En diett med mye fiber, f.eks. stekte maisflak, ville hjelpe. Hvis denne blanding, som skulle bli til det vi i dag kjenner som den mer søtsmakende Corn Flakes, ikke var nok, anbefalte den gode legen omskjæring, og da uten bedøvelse, for gutter. Jenters klitoris fikk behandling i fenol eller karbolsyre, som er sterkt etsende og giftig stoff, og direkte kontakt med huden og muskler skaper øyeblikkelig paralyse. Kellogg mente at behandlingen er:

an excellent means of allaying the abnormal excitement, and preventing the recurrence of the practice in those whose will-power has become so weakened that the patient is unable to exercise entire self-control.

The worse cases among young women are those in which the disease has advanced so far that erotic thoughts are attended by the same voluptuous sensations that accompany the practice. The author has met many cases of this sort in young women, who acknowledged that the sexual orgasm was thus produced, often several times daily. The application of carbolic acid in the manner described is also useful in these cases in allaying the abnormal excitement, which is a frequent provocation of the practice of this form of mental masturbation.
Hvis denne kjemiske forbrenning imot formodning ikke skulle være tilstrekkelig, var den endelige løsning å operert vekk klitoris, for jenter må for enhver pris bli forhindret i onaniens farlige selvkos. Han beskiver en av disse operasjonene på en 10 år gammel jente, som også hadde kristen far som mente at hun ville havne i helvete for hennes synder, og truet med å etterlate henne i ørkenen for der å dø framfor at hun skulle overføre sykdommen og de syndige tankene til hennes framtidige barn. Den gode kristne legen sto villig til tjeneste.

Sannheten bak moderne omskjæring
I 1908 publiserte Sir Jonathan Hutchinson avhandlingen: "On circumcision as preventative for masturbation". Denne avhandlingen er den direkte årsak til at omskjæring av nyfødte ikke-jødiske guttebarn har vært standard rutine i de siste hundre år, for eksempel i USA. Ikke fordi det dreier seg om hygiene eller religion, men for å gjøre det vanskeligere for barnet å onanere. I 1920 sto det i alle amerikanske legebøker at dersom forhuden ikke blir fjernet på det nyfødte barnet kunne det være årsak til våte drømmer, hysteri, epilepsi og feberfantasier. De eldre religiøse årsaker til omskjæring kan spores i helt andre årsaker.

Den moralske ironi
Der moralforkjempere kjempet imot den svært helseskadelige onani med alle tenkelige midler, ble en rekke kvinner likevel behandlet med direkte masturbering på slutten av 1800-tallet. Kvinner som led av hysteri (latin for livmor) ble behandlet ved manuell stimulering av underlivet. Enten sto legen for stimuleringen selv med fingrene, eller så ble det brukt vann- eller strømdrevet vibrator. Slik ble kvinnen kurert for spenninger i underlivet som ledet til hodepine, galskap og hysteri.

Norske forhold
Selvfølgelig var den norske legestand på fullt høyde med sine internasjonale kolleger. I 1859 advarte Ludvig Dahl, vår første medisinaldirektør, mot onaniens farer. Skoleelevenes langvarige ro i sittende stilling førte til blodansamling i hode og underliv, som stimulerte onanilyst. Dahl mente at innføring av gymnastikk i skolen ville bøte på skolearbeidets sexuelle bivirkning. Kroppsøvingen var imidlertid ikke uten sexuell fare. Flere eksperter advarte imot klatring i tau, og i 1890 sendte departementet ut et rundskriv som understreker at elevene må lære å klatre i tau på hensiktsmessig måte, og at øvelsene for all del måtte overvåkes for å hindre uheldig utglidning. Nye rundskriv ser vi i 1906, 1915 og 1928.

Det var mange gode råd i omløp for å hindre unge gutter i selvbesmittelse. Man anbefalte blant annet å legge noe kaldt på kjønnsorganene, å jobbe hardt fysisk før leggetid slik at de ikke hadde krefter til å onanere, eller bruke bukser uten lommer. Unge jenter ble anbefalt ikke å sitte med beina i kors. Selv i Norge har vi en mer uhyggeligere side til motstanden mot onani, da det også fantes en oppfatning at onani kunne føre til psykiske sykdommer og galskap. Man skal ikke mange tiårene tilbake for å finne eksempler på nordmenn som ble lobotomert fordi man mente at dem onanerte for mye.
For 150 år siden var onani så skammelig og sykeliggjort at de som onanerte kunne bli innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus. Direktøren ved Gaustad skrev selv i en rapport for 151 år siden at onani var den hyppigste årsaken til sinnssykdom, forteller sexolog Gro Isachsen.
Hysteriet avtar
Det var først på begynnelsen av 1900-tallet at onanifrykten begynte å dempe seg. Leger fant bedre forklaringer på tuberkulose, epilepsi, depresjoner og andre sykdommer som tidligere ble knyttet til masturbering. Studier viste at folk flest onanerte fra tid til annen uten at verden gikk under av den grunn. I Norge sirkulerte skrifter likevel som advarer mot onanismens farer til utpå 30-tallet. Da tar den seinere helsedirektør Karl Evang opp temaet i første nummer av Populært Tidskrift for Seksuell Oplysning, og slår fast at onani ikke er skadelig. Førstenummeret av tidsskriftet ble formidabel suksess med over 120000 eksemplarer utgitt.

De godt inngrodde mytene hang fortsatt i. Freud mente onani blant voksne var tegn på mangelfull utvikling, og kunne lede til angst, selvopptatthet, spiseforstyrrelser og skam. Også denne myten sto for fall. De berømte Kinsey-rapportene, publisert i USA på 40- og 50tallet, viste at onani var vanlig blant voksne. Faktisk var det sånn at jo høyere utdannelse man hadde, jo mer onanerte folk, så man verken døde eller ble dum av onani. I flere kristne miljøer er mytene mer seiglivet i holdningen "god eller sann kristendom", og da ofte knyttet til historien om Onan, som ikke engang handler om onani.

Onanistisk frigjøring
I dag er onanistenes motstandere få (og kanskje sære), som blant annet Carolas eksmann, Runar Søgaard, som mener at "onani skal bekjempes med vennskap, arbeid og bønn". Selv om onani betraktes av de fleste i dag som positivt og sunt, og normal aktivitet, er den kollektive emosjonelle skam ved onani fortsatt merkbart, og vi taler ikke om onani like enkelt som vi snakker eller skryter av våre andre type sexuelle erfaringer.

Vi har likevel kommet langt vei på noen få år. Den sexuelle revolusjon og kvinnekampen gjorde kvinnelig onani til markering av personlig frihet. Dildoer i alle former er regnet som ordinær homeparties landet rundt, men menn er ikke så frigjorte ennå.
Man tenker at menn som masturberer ikke får seg noe annet. Onanien blir et substitutt, ikke noe fullverdig, sier sexologiprofessor Bente Træen.
Hun mener onanien blir sett på som et symbol for mannens påstått ustyrlige drifter, rak motsetning til jenters dydighet.
Det er kvinner som setter standard for når sex er god og vakker. Og onani bryter med det. Kvinnelige homeparties med dildoer blir sett på som et tegn på sosial kompetanse, mens menn som prater om oppblåsbare Barbaraer og hvor mye de onanerer blir sett på som sosialt inkompetente, sier Træen.
Thomas Laqueur mener masturbasjon fortsatt er et vanskelig tema for de fleste.
Selvtilfredsstillelse svever fortsatt som ingen andre former for seksualitet i vår alder i uvisshet mellom selvoppdagelse og selvopptatthet, lyst og utsvevelser, tilbaketrekning og ensomhet, uskyld og skam.
Holdningsforandring
Selv om det synes som onania-tabuet fortsatt sitter dypt i oss rent sosialt, er det flere og flere foreldre som tar til fornuft og følger familiepsykologers og sexologers råd i å la barna ha frihet i å utforske kroppen sexuelt som naturlig og selvfølgelig del av en sunn og holistisk barndom, og for all del ikke finne på å straffe eller skremme barnet, men å skape en trygg ramme rundt sexualitet. Frihet til sexuell utforskning med seg selv eller med andre barn innen lekens rimelige grenser er i dag et generelt råd til foreldre fra sakskyndige. Det er kanskje i barneoppdragelsen i relasjon med onani at vi aller best kan spore sterk kulturell endring i vår oppfatning vedrørende den sexuelle selvkjærlighetens funksjon, ifra den viktorianske sviende smekk over fingrene og andre avstraffelser, til positiv feedback og holdning om utforskning av kroppens gitte biologiske muligheter. Onani er mer og mer betraktet som medfødt menneskerettighet ifra kryppe til grav, og det er ikke fullt så uvanlig at en moderne mor forteller sin datter at onani fungerer ypplig som en demper på menstruasjonssmerte, og vil også styrke bekkenmuskulaturen og forebygge forskjellige infeksjoner i underlivet. Har hun ikke onanert tidligere, kan første menstruasjon være perfekt og naturlig tid for henne å lære om onaniens helsemessige fordeler.