24. aug. 2009

Det nakne kjønn har kommet for å bli

Å tale om barbering og det glatte kjønn som om løsningen skulle være en overfladisk mote, begynner å bli tydlig som en avleggs og misforstått kulturforståelse. Det glatte kjønn er et globalt kulturfenomen med historikk på flere tusen år, men denne norm i vår egen kjønnskultur ble undertrykt og avbrutt av den viktorianske tidsånd, og det glatte kjønn ble like mye til et tabu som alt annet ved kvinnekroppen. Det skulle ta hundre år før vår kultur begynte å frigjøre seg kroppslig igjen med tanke på kjønnshår. Sett i lys av barberingens lange historie er det nærmest utenkelig at framtiden skal bli like så behåret som forrige århundret, noe som krever en ny ”viktoriansk tidsånd”, som i grunn er usannsynlig. Den første motebølgen i glattbarbering kan derfor essensielt sett bli forstått som kulturell frigjøring ifra et imidlertid påført sosialt tabu, og man kan derfor hevde at "dagens mote" heller er et resultat av en bevisstgjørende opposisjon med fokus på hvordan man egentlig ønsker å stelle underlivet.
Generelt sett hevdes det at barberingsimpulsen kommer fra den pornografiske verden. Den pornografiske hårløshet skyldtes ikke motebevissthet, men nødvendigheten i å oppnå grafisk klarhet framfor ”hår i bevegelse”. Assosiasjon med porno gjorde sitt til at det moderne glatte kjønn fikk dårlig start og ry på seg framfor hva hårløshet hadde av opphøyd sosial status i tidligere kulturliv. Likevel vokste motebølgen gjennom 90-tallet som den spire som blomstret fram i den liberalitet vi oppfatter ved de fleste nudiststrender i dag, selv i Norge. Det er først i de siste årene at vi erfarer forskjellige preferanser side om side på stranden eller fellesdusjen i ganske avslappet ånd imot de mer hysteriske eller psykotiske tider hvor det kun sto om bikinikanten å gjøre, selv om kvinner ønsket å fjerne mer hår uten å våge risikoen å bli kalt hore da kvinner heller fordømte de pioneere som tok tilbake råderetten over sitt kjønn. Hvor der i det offentlige rom i dag kreves en eller annen form ”nudisme”, vil mangel på hår eller en sexy frisyre, eller ubehandlet kjønn, ikke forårsake større sosial oppstyr som skader navn og det gode rykte, relativt lokale forhold.
Denne liberale situasjon var ikke til stede for mellom 10 til 15 år tilbake før et visst antall sterke individer brøt ut av den gjensittende viktorianske holdning av sosial kroppsundertrykkelse på dette område. I dag kan undersøkelser vise at opptil 80 % av barn og ungdom mellom 14 og 20 år glattbarberer seg, og ikke ubetydelig antall av disse unge  har lært denne praksis av foreldre, indirekte eller direkte, som naturlig del av god hygiene. Det er ikke uvanlig å høre av flere og flere kvinner at de lærte å intimbarbere seg i hjemmet som selvfølgelig del av generell daglig kroppspleie, og referer ikke til porno eller sex som inspirasjon.Familiens mange høvler ligger gjerne åpenlyst framme på familiebadet som største selvfølge, også overfor gjester. Det er i all hovedsak ikke pornografi som inspirerer det glatte kjønn blant de yngste av dem som barberer eller vokser seg i dag. Med andre ord er frisering og barbering av kjønnet blitt en kulturarv grunnet barndomssosialisering rundt det å holde kjønnet friskt, hygienisk og sunt sammen med resten av kroppen. Slik lærer unge individer å bli hele og integrerte med seg selv på naturlig og selvfølgelig måte i motsetning til en eller to generasjoner tilbake hvor ungdom ikke engang visste hvordan dem så ut nedentil før man begynte å ha sex, og ikke alltid da heller fordi hele kjønnsområdet var så nedtynget av skyld og skamfølelse fra barnsben av, og dermed alltid bortgjemt under plagg og dyne, selv om noen ganger altfor pirrendes fristende i mørket. I dag oppfordrer familiepsykologer at foreldre skal bekrefte barna i at det er naturlig å utforske kjønnet selv ved hjelp av speil for å motvirke den tradisjonelle fremmedgjøring som har tilvirket så mange sexualproblemer og frustrasjoner og ulykkelige forhold opp gjennom tiden, og med slik åpenhet overfor seg selv legger man også grunnlag til det helt naturlige i å barbere seg allerede i ung alder.

Seksualopplyser Olle Waller er ikke enig i at glattbarbering skyldes direkte av porno:
Folk bruker å henvise til ideal innen porno, og den har muligens en påvirkning, men utgjør ikke hele årsaken. Vi mennesker barberer, vasker og deodoranter kroppen for å være "freshe". Og jeg tror oralsex er en viktig årsak. Når det ble vanlig som sexuell teknikk mellom mennesker fikk barbering ekstra oppsving, sier Olle Waller til Aftonbladet.se.
Hvis vi i det hele tatt skal trekke porno inn i vår kritikk vedrørende barbering, synes det heller å være sånn at porno lærte opp menn i oralsex, som videre gjorde at barbering fikk oppsving i det private rom. Om man skal ty til slengord om "barberingens pornostatus", bevirker samme holdning i grunn et bedre lys over porno, for det er knapt en kvinne som ikke er takknemmelig for den orale behandling hun får til tross hun som forutsetning muligvis må barbere seg for å få noe, for i en stor svensk undersøkelse fant man ut at det faktisk er så mange som 91 % menn som foretrekker glattbarbert kjønn (noe som må gi hakeslepp på dem som den dag i dag holder fast på teorien om at denne preferansen uttrykker pedofili). Denne preferansen kan man også finne blant stor andel jenter overfor menn, og den samme nevnte undersøkelsen viser at det er omkring 65 % kvinner som forestrekker menn glatte.

Glattbarberingens arketyper
Flere ulike kulturer hedrer hårløs kropp og kjønn som idealet i hygiene og sensitiv erotikk, men også som den mest estetiske løsning. Hårløshet synes å være knyttet til universell arketype som er nedfellet i kulturelle rammer og uttrykk på forskjellig måter. Hårløs kropp, nærmere bestemt det glatte kjønn, har historisk sett tilhørt gudinner, engler, deva'er og alver (også i variantene i moderne Fantasy). Det betyr at den hårløse kropp og kjønn er assosiert med det edle, opphøyede og himmelske så vel som det vedvarende ungdommelige og sunne, og var aldri et tegn på lavere sosial status, men signaliserte at man hadde å gjøre med en kulturvert kvinne og mann, og av høy sosial rang. I de samfunn hvor det hårløse kjønn ikke var utbredd i alle sosiale lag til forskjell ifra blant annet Egypt, var den glatte kropp ikke desto mindre et sosialt identitetstegn på høy status, for eksempel i Hellas og Roma.

Rent arketypisk og symbolsk i kunsthistorien synes det som at hårløs kropp symboliserer en natur renset for det dyriske, men uttrykker samtidig også skamløshet. Vi kan bare ta i betraktning de aller fleste kunstneriske framstillinger av den hårløse kjærlighetsgudinnen, Venus. Også avbildinger og rapporter av påstått møte med utenomjordiske vesener som er hevdet å være på høyere utviklingstrinn enn menneske, synes ofte å tegne en beskrivelse av hårløs kropp. Alle disse mystiske beskrivelser er relative, og muligvis like symbolske som da Kristus hevdet at vi måtte bli som barn igjen. Selv om det muligvis foreligger dyp arketypisk grunn for at engler ble illustrert flatbrystet og hårløse (for hvilken funksjon eier pupper og kjønnshår etter tankegangen?), finner vi i dag kunstneriske sexualiseringer av engler med store pupper, noe som i stor grad skyldes at de tidligere mer "logiske arketyper" nærmest er blitt politisk umulige som norm i moderne kunst (selv om det hevdes så fint at kunst ikke kjenner grenser), og derfor juridisk sett risikabel kunstnerisk uttrykk for den seriøse kunstner som ser skjønnhet, harmoni og kreativ inspirasjon i alle av naturens vidunderlige former.

Barberingens praktiske nonsexuelle sider
Historikerne og andre eksperter er enige i at fjerning av kjønnshår i de fleste kulturer og religioner ikke er betinget overfladisk mote. Faktorer ved å holde kjønnet fri av hår er definert av miljø og klima, klessplagg og politiske og religiøse bud. Muslimer fjerner kroppshår i samme ånd som det å holde negler velstelte som en del av religiøs praksis som pålegger dem renhet ved bønn, ikke skjønnhet og forfengelighet. Selv om muslimer er beskyldt i å være kvinneundertrykkende, gjelder dette påbudet begge kjønn. I varmere områder dikterer menstruasjon at kjønnshår er upraktisk under bekledningen. Det samme problem vil mange kvinner i vår del av verden nikke gjenkjennende til, for selv om jenter nå har tamponger, er det ikke alle som kan bruke disse, og tamponger er heller ikke så sunt for kroppen. Blod og hår er en dårlig kombinasjon, noe av det samme kan hevdes om sæd. Intimbarberingens rasjonalitet begrenser seg ikke til det sexuelle aspekt, og juridisk sett er den praksis å fjerne kjønnshår definert som hygienisk akt og tjeneste hvor det sexuelle aspekt er sekundært og helt uten relevans i yrkesmessig sammenheng, hvor eventuell ereksjon derfor er forstått og håndtert som ufrivillig med dog praktisk størrelse. Derfor er det følgelig heller ingen juridisk minstealder på profesjonell tjeneste i det å fjerne, frisere eller farge kjønnshår etter personlig smak og behag. Lavalder på barbering på bakgrunn av sexuell definisjon vil kun resultere i juridisk selvmotsigelse og moralsk absurditet.

Barberingens sexuelle aspekt
Det er kanskje ikke rart at hårløs kropp symboliserer det som må være forstått som spirituelt og forfinet i og med det hårløse kjønn funksjonelt sett alltid har vært anerkjent som den mest sensitive og renslige løsning, og i tantra, som spirituell sexualpraksis, er utøverne oppfordrer i å fjerne kjønnshår som et aspekt av sublimering av kroppskommunikasjon og andre riter med et visuell innhold. Uten kjønnshår ekspanderer kontaktflaten og sensitivitet radikalt, og glatt kjønn vil for mange framstå som mer erotisk og estetisk inspirerende, ryddig og praktisk. Rådende teorier om kjønnshårets funksjon definerer først og fremst funksjoner og et miljø som gjelder det primitive menneskes levestandard, og da er det i lys av de samme teorier ikke behov for kjønnshår i moderne forhold og sammenheng. Eller er det ikke så? Visse kritiske røster hevder at kjønnshår fortsatt eier viktig funksjon for det moderne menneske.

Ole Fyrands ramaskrik imot intimbarbering
En av disse kritikere finner vi i hudlegen, Fyrand, som er kjent for å skape et rabalder i massemedia hver gang noen ymter om barbering av kjønnet. Med rabiate utspill har han klart å overbevise en del individer, muligvis hypnotisert av hans legestatus, at kjønnsbarbering rett og slett ruinerer sexlivet. Dem som har vært glattbarberte og har trukket genuin nytte av alle fordeler ved glattbarbert kjønn over lenger tid med flere partnere, skjønner ikke hva den gode legen i det hele tatt taler om, da både par og single som regel opplever kraftig sexuell oppsving etter at man startet å barbere seg. Man taler om sex eller onani etter første barbering som om en ny verden av inntrykk som åpner seg. Det Fyrand baserer seg på er antakelig teorien om feromoners påvirkning av menneskets følelsesliv, og derfor hårets funksjon i å lagre og hjelpe til med å spre disse hormonene. I senere tid er det empirisk påvist at det muligvis ikke er så hensiktmessig å ilegge så stor vekt på feromoner som tidligere teori tilsa. Dessuten har Fyrand i tillegg tilvirket en forestilling i retning av at produsering og utskillelse av naturlige svette, kjønnssafter og derfor hormoner omtrent skal stanse opp i diffundering uten hjelp av kjønnshårets tilleggslager. Dette kan kun skjenke oss et meget skeivt bilde av kroppen.

Feromoner
Feromoner finnes luktfritt i svetten, som er disse hormonenes viktigste kilde (spesielt i armehulen som de fleste kvinner har barbert lenge før det ble vanlig å barbere kjønnet). Det er disse hormonene som menneske etter teorien skal responderer sexuelt på, underbevisst, til tross klær, og vi hører at visse dyr oppfatter hverandres feromoner på 10 km avstand. Selv om mennesker er tiltrukket og frastøtt av lukt i seg selv, og at det er påvist at vi responderer hormonelt på bestemte type dufter, foreligger det ingen sikre bevis på at vi lar oss styre sexuelt av disse luktfrie feromoner; det er ingen forskningsresultat som kan fortelle oss om det. Riktignok har vi rester etter et vomeronasalt organ i nesen, og parfymeprodusenter selger feromoner som "afrodisikum", men en del forskere mener at vi har tapt evnen til å kommunisere med kjemiske stoffer i luften. Kjell Døving, professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, har forsket på det vomernasale organ hos menneske, og mener det er usannsynlig at organet er i bruk hos oss, og forteller at en fransk studie av 1800 personer påviser at organet er å finnes kun hos 30 % (han selv er en av forfatterne bak studien fra 2002). Riktignok skal de sanseceller som er i det vomeronasale organ hos dyr eksistere hos mennesker, bare lengre opp i nesen. Selv om det er påvist i flere forsøk at lukt medfører ubevisst effekt for menneskers valg og assosiasjoner, mener Døving likevel at det er spekulasjon om feromoner skal ha betydning for varig partnervalg, og personlig mener han at selv om man sprayer på seg feromoner, at det ikke vil ha effekt, og i så fall er vanskelig å måle empirisk.

Nyere forskningsresultater i naturen har påvist at feromonene betyr mindre for insekter enn hva som tidligere var antatt; konklusjonen er at det er selve arvestoffet som skrur av sex-lysten. Derfor er det muligvis ikke formålstjenlig som glattbarbert jente eller gutt å bruke feromoner på spray som oppveining av mulig svekket olfaktorisk stimuli, og heller er vi ikke insekter. I lys av at menneske er et innfløkt mentalt vesen av sansende energier, er det urimelig av Fyrand å redusere menneskets sexliv til å stå eller falle ved en sans alene, og å fortelle oss at det å barbere seg er det samme som å ruinere sexlivet. Dette er å hevde det stikk motsatte av australiansk forskning som har påvist at fjerning av kjønnshår har forbedret sexlivet til mange kvinner. Fyrand vil at vi skal tro at viss svekket feromonutskillelse skal altså undergrave alle andre fordeler i intimitetens glattere anliggender, som nå også fordeler seg i kinestetiske, visuell-estetiske og gustatoriske aspekter. Mennesket er betinget av følelsessansen, øyne og tunge og andre sexuelle preferanser. Det er disse sansekombinasjoner i henhold til det glatte kjønn som oppdages å være i så høy grad stimulerende og befriende i natur at effekten synes å overstyre en teoretisk svekket spredning av, men fortsatt like naturlig foreliggende feromoner og lukt ved en samme diffunderende setting. Det eventuelt tap av spredning av feromoner bør veies opp imot de mange praktiske og kvalitative fordeler som glatt hud skjenker sexuallivet. Sånn sett vil derfor fetisj for kjønnshår kunne bety mer enn feromoner i seg selv.

Hva hevder gynekologer?
Flere gynekologer har respondert på den kvasse kritikk av det glatte kjønn ved å medgi at det ikke foreligger bevis på at kjønnsbarbering ruinerer kjønnslivet (annet enn eventuelt problem med huden ved dårlig stell eller gal framgangsmåte ved barbering, som er et vanlig problem). De sterkeste argumentasjoner imot å fjerne kjønnshår er nå blitt foreldet teori, så en sterk profesjonell holdning imot intimbarbering kan muligvis nå reduseres til personlig spekulasjon, om kanskje enn ikke personlig fetisj. Fyrand er tross alt hudlege, og i dette anliggende er det naturlig gitt at man stoler mer på gynekologer, ja, selv eksperter på nese og lukt, slik som Døving. Lukt i seg selv er viktig faktor for mange underbevisste prosesser, men i relasjon med kjønnshår forsvinner lukt mer eller mindre ved moderne hygiene uansett, men det er kanskje derfor Fyrand faktisk fraråder oss i å dusje før vi drar ut på fest som en av hans bedre sjekketriks. Uansett har kjønnshår ikke så mye å si i slik setting, kanskje da armehulene mer. Så i henhold til Fyrands tenkemåte bør vi hvert fall ikke barbere armehulene, for det er området hvor feromoner er mest konsentrert, ikke kjønnet.

Industri, press og framvekst av sosial individuell frihet
Kritikere hevder at kroppsbarbering skyldes motepress, men på annen side har industrien sikret stødig positiv vekst i sosial kroppslig toleranse og variasjon som ikke forelå tidligere, hvor alle følte det påkrevd å skjule kjønnet bak så mye hår som mulig. I den forbindelsen synes det som om å ønske moten vekk vil være dårlig byttehandel. Man skal selvfølgelig være bevisst på markedskreftenes spill med oss, og passe oss for ikke å dømme andre som velger å beholde kjønnet ubehandlet, men det å gå til motsatt ytterpunkt og å ønske industri og idealer vekk, er nødvendigvis ikke noe som tegner en bedre verden sammenlignet med den verden hvor kvinner ikke turte å fjerne kjønnshår annet enn muligvis bikinikanten fordi man også var flau over håret. Vi kan veve denne tanken videre og hevde at det er tekstilmarkedet som har skapt et unødvendig sosialt press om bikinikanten, som nå mange nudister hevder. Markedskrefter fungerer ved å etablere seg både i det hygieniske og tekstile marked, men å eliminere alle kroppsidealer for å skåne eventuell press imot dem man tenker på som svakere individer enn seg selv fordi dem velger annerledes, kan også oppfattes som mobbing. Det er vårt inntrykk at de fleste individer i dag barberer kjønnet fordi man rett og slett har oppdaget de mange fordeler ved denne løsningen, rett og slett, ikke fordi man føler seg tvunget av pornografi eller høvelreklame, og er svakt individ som gir etter, selv om det også alltid vil forekomme i så mangt og meget.

Nå som vi har vunnet sosial frihet i hvordan individet ønsker å stelle kjønnet uten at private preferanser blir fordømt av det generelle samfunn, er det ikke videre konstruktivt å stigmatisere motpolene. Det må være like galt å tvinge et menneske i å være hårete som det er å tvinge det å være glatt, kvinner som menn. På tidlig 70-tallet var det faktisk et feministisk prosjekt å barbere seg, så det å stigmatisere det glatte kjønn som pornografisk er i seg selv "en motesaksforestilling", en hersketeknikk for å undertrykke dem som turte å frigjøre seg, og allerede for de fleste av oss en ikke-eksisterende sammenheng i det private forhold.

Hva består den moralske forskjellen i om en gutt barberer hode eller om han barberer baller og pikk? Begge deler er kroppshår. Fins det moralsk skillelinje i om en jente barberer armehulene eller fitta si? Unge jenter har kjempet i flere generasjoner nå om retten til å barbere bena og fikk gjerne innfridd denne frihet et sted mellom 12-14 år - noen ganger tidligere, andre ganger senere, og i dag står kampen om rettigheten i å barbere fitta si mer sentral fordi barbering av bena er mer eller mindre blitt en selvfølge også for enhver mor overfor datteren, og stadig flere barn får tillatelse og støtte i deres moderne krav. I grunn kan foresatte få større juridisk problem i det å nekte datteren å barbere kjønnet enn bena, da det i visse tilfeller kan fremheves som ulovlig innblanding i hennes naturlige kjønnsliv. Ja, faktisk. I utgangspunktet bør preferanser være et anliggende opp til enhver av oss. Vi tror at vår kultur har har mye å vinne på å overføre til våre unge en holdning av respekt for individuell og selvstendig valg i intimhygieniske løsninger. En moralsk begrensing den ene eller den andre veien finner aldri stabil løsning, det vil bare utløse moter som motreaksjoner. Derfor bør vi heller kultivere avslappet forhold til kroppen i henhold til personlig estetiske sans, sånn at hvert enkelt individ i ånd av frihet finner ut av egne preferanser uten tanke på kulturelle normer og press, men hva som bringer oss selv fordeler og glede.

Glatte konklusjoner
Nå som barbering er blitt kulturelt akseptert, forsvinner ikke det glatte kjønn fra scenen så fram vi ikke opplever en viktoriansk renessanse. Til tross framtidige kulturelle svinginger i barbering, er barbering kommet for å bli i og med det er blitt sosialt akseptabelt å være glatt, især blant de unge som tar til seg praksisen med største selvfølge. Å være glatt eier for dyp historisk og kulturell betydning enn bare å bli avfeid som en kortvarig pornografisk mote. Rent arketypisk synes det som om det hårløse kjønn uttrykker det edle, opphøyde og en skamløs kroppsholdning, som nå er egenskaper og kvaliteter ved kvinnekroppen som ble undertrykket i viktoriansk tid. Samfunnet har begynt å våkne opp av den påfølgende sosiale psykosen som ble et resultat av å fremmedgjøre kroppen så ekstremt, og har gjenoppdaget gleden og ikke minst æren ved det glatte kjønn. Aksept av det glatte kjønn har kommet så langt i vår kultur at flere og flere moderne foreldre overfører barberingens kunst og tekniske finesser og hemmeligheter som naturlig del av de unges sosialisering og hygieniske praksis framfor at dem møter på denne løsningen i porno senere hen for dermed å sexualisere denne edle praksis mer enn nødvendig. På den måten vinner de unge større selvaksept, respekt og kjennskap med kroppen, og lærer å bli mer følelsesmessig hel i seg selv. Denne kulturelle overgang ifra å få skjenn og straff når man ble oppdaget i onani, fram til å bli oppfordret i å ta hånd om kjønnet ved å stelle det korrekt og holde huden hårløs og blank, er tegn på at flere og flere ansvarlige moderne foreldre skjønner at det ikke nytter å overlevere skamføler generasjon til generasjon uten å tilvirke en samme rundgang i sexualproblemer som kroppsfremmedgjøringen har tynget vår kultur med i flere hundre år. Kroppen er nå ved å bli naturlig og intakt i dens hygieniske totalitet ifra barndommen av, og intimbarbering og voksing er derfor i utgangspunktet ikke sexualisert og pornografisk, men et spørsmål om naturlig hygiene og generell velvære i det å ta ansvar for kroppen på helhetlig og sunn måte.