29. mai 2009

Sexuell lavalder på intimpleietjeneste - svært uheldig

Å stelle eller fjerne kjønnshår er juridisk sett definert som hygienisk tjeneste da praksisen i utgangspunktet ikke betegner sexuell akt, ellers hadde tjenesten ikke vært legalt levebrød. Nå som flere og flere unge jenter ifra 12 år begynner å barbere kjønnet som største selvfølgelighet relatert med deres naturlige hygieniske rutine (mange barn lærer praksisen i hjemmet, direkte eller indirekte), vil det da være korrekt, endog forsvarlig av hudpleiesalonger å innføre minstealder på denne type hygieniske tjeneste?

Vi husker saken fra 2006 hvor salongen Alles Beauty Clinique i Oslo erfarte stor pågang av nye klienter som ble yngre og yngre, hvor jenter på 13 år ønsket å få kjønnet fri av hår på en trygg måte. Kjeden valgte derimot å innføre aldergrense på den hygieniske tjenesten. Overfor Dagbladet rettferdiggjorde fagsjefen, Bjørg Irene Øyen, bedriftspolitikken med:

Den seksuelle lavalderen er 16 år. Og av etiske grunner synes jeg derfor at det burde være 16-års aldersgrense på denne typen voksing.
Bjørg Øyen delte med seg hennes personlige formening om at jentene kunne kanskje være presset til å fjerne kjønnshår av eldre kjærester, selv om hun også innrømmet at denne type intimpleie er nå blitt til en norm blant unge jenter.

At hudpleiesalong ønsker å redusere fare for overgrep på vegne av unge jenter er berømmelsesverdig, men hvor edel unnskyldingen kan virke på overflaten som rettferdiggjørelse av en bedriftspolitisk ”etisk aldersgrense”, vil bortvisning av unge jenter ifra profesjonell assistanse bidra til en rekke bakdeler i vår hårløse kultur, uten at slik aldersgrense i seg selv neppe hindrer et tenkelig overgrep i de få tilfeller. I praksis betyr avvisningen at det vil være tusenvis av unge jenter som er overlatt til seg selv i deres hygieniske pleie av kjønnet i selskap med en risikabel høvel og uerfaren teknikk, eller med voksing som kan gå galt. Noen jenter har dårlig syn eller er bevegelseshandicapet, og blir da tvunget til å henvende seg til foreldre eller venninner for å få gjennomført deres hygeniske preferanse. I stedet kunne den store gruppen av unge jenter som prefererer moderne hygiene hatt mindre bekymring og problemer ved å la profesjonelle ta av seg fjerning av kjønnshår med et sikret ønskelig helsemessig resultat. Vi vet hvor galt intimbarbering kan gå til tross mangeårig erfaring også. Skal våre unge plages av infeksjon og røde nupper eller det som verre er fordi dem er overlatt til seg selv på grunn av at salonger ønsker å engste seg over de mindreåriges private sexualliv? Hvor edel det enn kanskje kan være, er bekymringen faktisk misplassert, og forårsaker reelle problemer på bekosning av konstruktiv helseløsning. Å trekke fram sexuell lavalder som rettesnor for aldersgrense på denne hygieniske tjenesten vil i seg selv bidra til å sexualisere intimpleien i det offentlige liv, og det vil være en tendens som går imot ønskelig utvikling. Denne sexualiserte avvisning av unge jenter i deres hygieniske preferanse betegner ingen konstruktiv pedagogikk. Heller kan det neppe hevdes å være gunstig bedriftspolitikk å innskrenke et naturlig og økende klientell?