2. sep. 2009

Ingen lavalder på onaniredskap - hva er helsemessig forsvarlig?

Det fins ingen lavalder på onani, eller bruk av praktiske og trygge redskaper til onani. Det foreligger ingen juridisk bestemmelse om lavalder som forbyr mindreårige anvendelse av vibrator, dildo, vaginakule, eller kunstig vagina. Misforståelsen om at det skal være attenårsgrense på disse produktene er gjerne forårsaket av forestilling om at disse praktiske redskaper er pornografiske av natur (pornografi har attenårsgrense). En annen kilde til misforståelsen er at man etter norsk lov må være myndig (18 år) for å handle over internett eller på homeparty, men denne bestemmelsen berører ikke selve salgsproduktene. Heller er det ingen juridisk aldergrense vedrørende visitt i erotisk butikk (ansatte kan ha barn med seg på jobb), men visse daglige ledere har bedriftpolitikk i at det skal være aldergrense for kundene i deres butikk, som ofte blir satt til en alder som veksler mellom 16 år og 18 år, om det nå skyldes misforståelse, personlig moralsk overbevisning eller om det er med bekymring om å miste eldre kunder som kan føle seg ubekvemt og moralsk støtt av å handle samtidig som mindreårige. Så selv om det forligger aldergrense relatert til netthandel og homeparty, hvis produkt da må kjøpes sammen eller via foresatte, er det derimot ingen juridisk grunn til at barn ikke på egen hånd kan besøke og kjøpe praktisk onaniredskap på et kondomeri eller sexbutikk så fram bedriftpolitikken tillater det.

Å innvilge onaniredskap for barn under sexuell lavalder år ikke lovstridig
Å presse barn til å bruke onaniredskap er et sexuelt overgrep som kan effektuere straffelovsparagrafer, men effektuerer lite sannsynlig paragrafen om pornografisk materiell med unntak hvis helseproduktet er direkte presentert på pornografisk måte. Et onanileketøy, uansett material og design, betegner et hendig apparat for praktisk trygghet og fysiologisk effektivitet ved egenonani, og går ikke under bestemmelsen om pornografisk material. Om barn under seksuell lavalder (16 år) nærer ønske om å anvende objekter, endog redskap i et spesifikt design til eget kjønnslig bruk for å bli kjent sexuelt med kroppen, faller naturen av et slikt ønske og aktivitet under barnets juridiske rettighet til å ha onaistisk frihet i å tilfredsstille seg selv, på linje med fingre og eventuelt påkrevd glidemiddel. Foreldre som legger seg opp i barnets sexuelle praksis på negativ fornektende måte som oppleves som overgrep på sexuell integritet og identitet vil svært sannsynlig mangle medhold ved juridisk saksgang. Som ansvarlig, moderne foresatt er det å informere barnet om dets foreliggende mulighet og rettighet innen vedtatte juridiske rammer, samt å etterkomme barnets ønske angående onaniredskap, en innvilgelse som i seg selv ikke faller innunder straffeparagrafene, og i utgangspunktet blir regnet å tilfalle barnets beste som ivaretatt helsemessig rettighet, som altså må utlukke tvang. Å gjøre et redskap tilgjengelig og overlatt til barnets frie valg og praksis, er ingen tvang, men oppfyllelse av rollen av å være ansvarlig foresatt som er inneforstått med moderne psykologers, sexologers, helsepersoners faglig råd, som forteller at det er lurt for enhver å bli kjent med kroppen ved onani og gjerne med sexleketøy god stund før man gjør alvor i å debutere sexuelt.

Naturlig sexualitet tidlig ute, fortsatt naturlig
Selv om kjønnsmodenhet finner sted mellom 9 til 15 år, eier barn biologisk mulighet til, og nærer ofte bevisst ønske om å ha orgasme før dem også er blitt kjønnsmodne. Mange kvinner kan fortelle om at deres regelmessige onanipraksis med orgasme til følge begynte lenge for dem ble kjønnsmodne, ofte helt ned mellom 6 til 8 år (og noen ganger tidligere), men gjerne mellom 10 og 12 år. Noen oppfattet ingen forskjell på orgasmen før og etter kjønnsmodenhet, og forteller at orgasmen var like deilig og befriende og meningsfullt som ekstase som barn også. Orgasme som ekstase er nevrologisk betinget, mens kjønnsmodenhet er hormonelt betinget, noe som gjør gutters orgasme befruktningsdyktig, og jenter fruktbare. Det kan være merkelig for voksne å tenke på at det vi selv nyter som det deilige ved sex er biologisk knyttet til vår barnesexualitet. Det er det hormonelle aspekt derimot som gjør vår sexualitet rytmisk og formeringsdyktig, og som sådan ofte knyttet seg til det problematiske ved gleden og leken. Mange barn finner derfor stor glede av deres iboende sexualitet slik som voksne, og det er svært vanlig at barn oppsporer objekter med tanke på selvstimulering av kjønnet, også penetrering. Slik utforskning regnes i dag som naturlig og sunt, og er ofte knyttet til orgastiske følelser, og det foreligger ingen logisk grunn til å lære barn å assosiere denne utforskende sexlek og selvfornøyelse med skam, tvil og frykt. Faktisk advarer moderne psykologer foresatte om de negative konsekvenser i det hele tatt å respondere negativt på barnets sexuelle atferd og aktivitet, og oppfordrer foresatte heller å danne trygg ramme rundt barnets sexuelle utforskning fordi utforskningen er normalt, sunt og viktig for barnets identitetsutvikling og generelle helse. Hvem ønsker egentlig å skade barn på dette område? Derfor må barn ha lov til å glede seg over kroppen selv om dem gradvis lærer å bli henvist til privat sfære uten at denne sosialisering i seg selv blir knyttet til negativ bemerking og følelsesmessig avbekreftning.

Tryggheten ved korrekt hjelperedskap
Fordelen ved onani med pedagogisk utformet og fysiologisk trygge redskaper er at man som foresatt ikke behøver å bekymre seg over at andre objekter i lekekassen blir anvendt som mindre heldig erstatning, som ofte enkelt hen skader kroppshullene skal vi tro legekontorene. Da slipper man å sette barnet i den situasjon som nødvendiggjør en kjedlig tur til akutten med påfølgende mulig traume nettopp fordi barnet har funnet det behagelig å stimulere kjønn og/eller anus med upassende objekter, dette være lego eller blyanter. Et dedikert trygt spesialredskap som står diskre rede til privat disposisjon gir alltid et positivt budskap om at det er ok å ha det godt med kroppen når man måtte føle for å kose og å bli kjent med hvordan kroppen fungerer. Denne moderne løsningen står i skarp motsetning til den tidligere tyraniske praksis i viktoriansk ånd med sviende smekk over fingre, og streng beskjed om å holde hendene over dynen i tillegg til skremselshistorier om at det gror hår på håndflaten, at barnet blir blind eller rett og slett dum og gal av onani, endog å havne i brennende helvete. Selv om de fleste av oss ikke tror på disse forestillinger som realiteter i dag, berører fortidens skremselsord og avstraffende metoder oss som et kulturelt følelsesmessig bakteppe i kollektiv synsing om hva som er korrekt og galt, gjerne som et levn etter vår egen barndom hvor vår iboende sexualitet ble behandlet som et direkte problem framfor at vi fikk mulighet til å lære det naturlige og korrekte i kunsten å glede oss over kroppen, og virkelig feire den kåte følelsen som selve livet. Moderne foresatte innser at man ikke ønsker gi barna det samme negative budskap vi selv fikk så negtivt pregende på oss, men å lære barn i å glede seg over deres iboende mulighet i å erfare og føle kroppen på vidunderlige måter, selv ekstatisk, nettopp fordi moderne forskning ikke påviser at det foreligger negativ virkning ved onani uansett alder, men faktisk reelle helsebringende og psykiske fordeler for alle aldre. Dermed er skremselspropaganda ikke lenger hensiktsmessig eller lurt i lys av det motsatt faktum, som indikerer at vi vedrørende barns sexualitet behøver en omvendt barneoppdagelse enn ”den viktorianske” ved å understøtte våre små at kroppsfølelser er naturlig, svært sunt og ønskelig, og noe som bør omfavnes i selvkos og selvbekreftelse.

Orgasme sunt for alle, uansett alder
Mange barn onanerer spontant og naturlig før dem er blitt kjønnsmodne fordi kjønnslig stimulanse er instinktmessig legning i dem, og psykologer konstaterer at kjønnsstimuleringen er et foretak som barn må ha affirmativt bekreftelse i og få konstruktivt rom for. Det synes som naturen har innredet kroppens biologi sånn at småbarn er sørget for like stor mulighet i normal nevrologisk avspenning ved onani som kjønnsmodne barn og voksne er det. Sex er med oss hele menneskelivet selv i aldre hvor vi ikke kan få barn, så det tyder på at kjønnsfølelser også er ment til ubekymret onanilek, noe som har konstruktiv virkning i kroppen. Barn som utøver hyperonani uten å innhente aktiviteten i reell orgasme blir gjerne irriterte og sosialt problematiske å ha med å gjøre, og man trodde derfor lenge at barn ikke taklet kjønnsfølelser og onani, men det viser seg at barn som har lært seg å onanere med orgasme til følge raskt blir mer harmoniske, likevektige og besindige rent sosialt. Hyperonani skyldes ukorrekt teknikk hvor barn derfor ikke høster den instinktive etterlengtede tilfredsstillelsen ved den konstante nevrologiske spenningen og oppsamlede energiladningen, og framfor å ta barnets oppførsel til verifisering av den forestilling at barn ikke takler sexualitetens følelsesmessige kroppslige realitet, sånn man tenkte om denne oppførselen i tidligere tider, har det vist seg at løsningen står kun om noe så enkelt som å lære barnet korrekt teknikk, for ellers blir den nevrologisk spenningen i fokusering sosialt utagert i blant annet hyperaktivitet og mangel på konsentrasjon, og vanskellig oppførsel. Derfor viser orgasmens natur seg å disponere sunn effekt også i barn som ikke er kjønnsmodne. Dermed er det meningsfullt av naturen å ha innredet orgastisk mulighet, fysiologisk og nevrologisk, i barn til tross barnets orgasme ikke tjener til formering ennå. Det en slik innsikt synes det grusomt og umoralskt å nekte barn deres naturlige onani og forløsning, som da heller får negative konsekveser rent sosialt. Moderne, ansvarlige foresatte med sans for holistisk tankegang vil derfor informere det hyperonanerende barn i hvordan å praktisere den samme stimulerende og gnidende aktivitet som tidligere på mer konkret, befriende måte som vil sikre orgasme og avspenning i stedet for konstant skuffelse. Framfor å la seg bli undertrykt av den viktoriansk sosiale tabu på bekostning av barnets fysiske og sosiale vel, opplyser man barnet sånn at det kan bli hel i sitt indre med seg selv, om det så fordrer at barnet må bruke vibrator i det private rom for å tilvirke ønskelig resultat og en mulig lettelse på barnets sosiale problem, og på den måten lærer barnet også å ta ansvar for dets kondisjon når humør og oppførsel tyder et pressende behov. Hvis orgasme er løsningen på nevrologisk overspenning, er onani absolutt mye bedre enn medisinering imot hyperaktivitet.

Fysiske fordeler ved onani i alle aldre er:
  • Reduserer stress og løsner nevrologisk spenning og stagnert energi
  • Gør det enklere å sove
  • Reduserer ubehag
  • Sikreste type sex; gir ikke sykdommer eller uønsket graviditet
  • Dempler menstruasjonssmerter
  • Styrker bekkenmuskulaturen, med mange helsemessige fordeler
  • Øker blodsirkulasjonen i kjønnsorganene og kjertlene
  • Forebygger forskjellige infeksjoner i underlivet
  • Effektiv middel ved å overkomme forskjellige former sexuelle dysfunksjoner
  • Jevnlig orgasme frigjør en mengde endofiner, kroppens lykkehormon og smertedemper
  • En fin måte å bli kjent med kroppen og egne tenninsmønstre på
  • Lære å ta ansvar over egen sexualitet
Moderne foresatte tar ansvar for barnets sexualitet

Når tiden måtte komme hvor ansvarlige foresatte finner det eventuelt fordelsaktig å nøytralisere barns bruk av utrygge onaniobjekter med adekvat vibrerende hjelpemiddel med tanke på barnets velbehold, vil slik beslutning og innvilgelse alltid være betinget det unike ved omstendighet og personlighet. Hvis barnet har forstått mekanismen med kjønnslig stimulanse eller onanipraksis ved hjelp av fingre eller dagligdagse gjenstander, behøver man ikke å gi et stort foredrag i hvordan man disponerer et fysiologisk avpasset apparat til bruk på kjønnet, og foresatt kan snart hvile betrygget over at man på ansvarlig vis har redusert fare for somatisk beskadigelse, også fordi vibrasjonene i seg selv forminsker behov for friksjonsbevegelse da redskapet strekker til å hvile løslig på klitoris - og da også å la ”jomfruhinnen” være inntakt i ung alder hvis tap av skjedekransen ikke er ønskelig før jenta selv forstår bedre konsekvens som et mer modent valg rundt dette om noen år. Det er opp til henne om hun vil "spare" skjedekransen til intimitet og overgangsritual, eller kvitte seg av med den hvis hun anser skjedekransen som en faktor som bare kommer i veien for bedre forestående sexuell debut, som så mange jenter ønsker i lys av alle spørsmål omkring nettopp dette tema på offentlige ungdomsforum.

Mange fordeler ved onaniredskaper før sexuell debut
En eldre jente som er ved eller nettopp blitt kjønnsmoden (rundt 12 - 14 år) vil ofte ønske å bli enda mer kjent med penetreringens mysterium, sånn at hun mer seriøst kan bli fortrolig med kroppen. Da kan anskaffelsen av de nyere typer vibrerende g-punktstaver være svært fordelsaktig. Å lokalisere g-punktet i så ung alder kan gi flere års uvurderlig forsprang i å bli kjent med kroppen på såpass fortrolig måte som selv mange voksne mangler, til tross fortroligheten bare ville vært til fordel for seg selv og partneren. En slik biologisk selvfortrolighet i ung alder kan mye enklere føre til minneverdig sexuell debut, som heller er en relativt sjelden historie å høre, dessverre. For foresatte som innser verdien av å understøtte barnets rettighet i å ha det kroppslig godt på trygg og best mulig måte, men samtidig bekymrer seg over om at et pedagogisk tilpasset onaniredskap kan føre til tidligere sexuell debut grunnet sexuell fortrolighet med kjønnet, bør overveie også den mulighet at erfaring med dildo snarere eier kraftig preventiv effekt fordi jenter med intim selverfaring står effektivere beskyttet imot press som egger nysgjerrighet omkring det ukjente, som så hyppig fører til overilt handling framfor overveid debut.

Oppsummering
Alle barn fortjener å ha det godt med kroppen på best mulig måte, noe som er deres medfødte rettighet, fastslått av WHO.
  • Et fysiologisk tilpasset og pedagogisk, praktisk og trygt redskap sikrer at barnet ikke skader seg selv, og foresatte kan hvile i visshet om at man ikke behøver å frakte barnet til legekontoret fordi et upassende objekt har skadet barnet kjønnslig, satt seg fast eller forstyrret underlivsfloraen på uheldige måter.
  • Å eie dedikert redskap til bruk for onani gir konstant affirmativt budskap om at det er akseptabelt å ha det godt med kroppen og finne ut av seg selv uten at onani knytter seg til skyld, skam og frykt, men som verdens naturligste aktivitet.
  • Med onanileketøy blir jenter kjent med hvordan kroppen fungerer følelsesmessig og kjønnslig, og blir derfor sikre på seg selv og deres sexuelle identitet. En naturtro dildo vil også kunne bidra med å gjøre en jente trygg på naturens skapende form, og derfor motvirke den iboende frykt som de fleste unge jenter ofte ikke slipper lenge etter debut.
  • Vibratorer som er tilpasset g-punktet vil kunne gi jenter flere års forsprang i å bli kjent med kroppen, noe som bare slår positivt ut i selvfølelse og identitet.
  • Med bruk av vibrator og dildo har jenter mulighet til å eliminere skjedekransen. Vi kan se på mange åpne forum at unge jenter gruer seg nettopp til dette brudd ved sexuell debut da man forestiller seg smerte og blod. Det er for mange bedre om ”hinnen” ikke er en faktor til bekymring ved debuten.
  • En dildo kan virke svært psykisk preventiv ved at jenter ikke debuterer sexuelt ved pur nysgjerrighet over egen kroppsmuligheter, men demonstrerer et mer overveid valg i hvor og hvem man ønsker å erfare sexuell debut med, og verdifull selvinnsikt vil i større grad kunne gjøre debut mer minneverdig.
God sexuell debut og et godt sexualliv er sterkt betinget den sexuelle oppdragelsen, barnets tidligere onastiske handlefrihet, og vunnet kroppslig erfaring og modenhet oppnådd ved tilstrekkelig teknikk og redskaper. Ikke minst er disse faktorer noe moderne foresatte må sette en trygg ramme rundt på affirmativ måte i henhold til moderne psykologi.

Valg av onaniredskap
Det foreligger gode grunner å øve fri kommunikasjon med barnet vedrørende naturlig onanipraksis. Eier man fri og disponibel ånd vedrørende onani og andre sexuelle temaer ifra første stund, vil kommunikasjon som regel gå mye enklere og naturligere senere hen også. Dermed blir det greiere for barnet å tale med foresatt om pressende spørmål og eventuell fordring om onaniredskap, for som tidligere nevnt råder barn over redusert handlingsmulighet i å anskaffelse seg praktiske produkter hvor enn lovlig disse faktisk er for barnet eget beste. En av faktorene som ansvarlig foresatt ønsker å ha innsikt i på vegne av barnet, er materialet som onaniredskapet er formet av. Selv om våre unge behøver et hendig redskap til selvpedagogisk bruk, kan vi ikke forvente at dem skal ha forståelse eller overblikk over tekniske faktorer da selv eksperter diskuterer om hva som er helseskadelig eller ei. Det vi derfor ønsker på vegne av våre små, er å forsikre om at dem er på den helt trygge siden.


En del dildo i material som jelly, gele, mykplast og gummi inneholder ftalater, som er et mykningsstoff som er mistenkt å skulle være hormonforstyrrende, og som derfor er forbudt i leker for små barn da barn gjerne tygger på leker. Nå skal det mye til for å få kreft av dildo, og heller er det ikke påvist at sexleketøy generelt sett er allergifremmede, men vi ønsker som nevnt å være på den sikreste siden med våre sensitive små.

Dildo i Real Skin, som altså skal føles mest mulig som autentisk hud, kan derfor være problematiske fordi man ikke helt vet hva disse blandingene i plast og mykningsmidler innebefatter, og for alt hva vi vet kan stoffene være miljøgifter som man ikke ønsker å putte i munnen. Dildo i Cyberskin er derimot ufarlig material. På en annen side blir begge typer fort møkkete og må vaskes og stelles for at overflaten skal holde seg myk. Hvis reell hudfølelse er pedagogisk ønskelig for eldre barn, fins det dildo med silikonlegering som kjennes ut som realistisk hud.

Silikon (og thermoplast) er fortreffelig som onanileketøy, og kan kokevaskes, desinfiseres og puttes i oppvaskmaskinen. Plast går også i oppvaskmaskinen og kan desinfiseres, og det gjelder også dildo i glass, akryl og metall.

Ce-merkingen er viktig som synlig bevis på at produktet oppfyller sikkerhetskrav. Ce-merking er myndighetspålagt og betyr at produkter ikke skal være til skade for menneskers sikkerhet, helse og miljø. Da mange vibratorer krever opp til seks-syv batterier og går tom for strøm etter litt tid, noe som kan bli dyr affære, og heller ikke miljøvennlig med tanke på at batterier er spesialavfall, vil oppladebar dildo være en smart aktuell løsning.

En god regel er at hvis leketøyet dunster som badeball eller sterk parfyme, er produktet ikke til å anbefale for verken stor eller liten. Disse produktene kan fortsatt nyttiggjøres på trygg måte hvis man først tre på kondom, som i grunn kan ha oppdagende pedagogisk effekt for de yngre. Det betyr ikke at alle billige onanileketøy er helsefarlige, men står økonomien ikke i veien, er det lurt med en kvalitetsdildo som også holder lenger.

Renhold av dildo - viktig å lære de unge
Det er heller dårlig renhold av sexleker som gir infeksjoner i underlivet enn leketøyet i seg selv. Rengjøring er absolutt et punkt som ansvarlige foresatte ønsker å holde øye med. Å lære barnet å rengjøre onanileken sin er påkrevd, især om anal stimulering og øving inngår i utforskning eller praksis. Man gjør det best ved å inngå en avtale om regulær vask eller kok som forutsetning når man innvilger og overrekker redskapet. Vibratorrens er ikke så påkrevd som mange forretninger hevder, da det er tilstrekkelig å rengjøre utstyret med klut og mildt såpevann, eller i oppvaskmaskin (hvis ikke batteridrevet). Man må derimot ikke desinfisere leketøyet med sprit eller liknende (på vegne av barnet) da det vil forstyrre naturlig bakterieflora i underlivet. Av samme årsak må vibratorrens være pH-balansert. Det finnes likevel en god grunn til å kjøpe dildorens, og det er at væsken er svært effektiv imot røde nupper etter barbering, så her kan man altså likevel slå to fluer i en smekk.

Sikkerhet og pedagogikk først, lek etterpå
På vegne av barnets sikkerhet bør foresatt forsikre seg om at produktet helst er laget av silikon, hard plast, tre, stein, glass, stål, gull og andre edle metaller. Disse materialer er enkelt å holde rene, og vil derfor ikke gi infeksjon. Hvilken type onaniredskap med tanke på design vil mange føle er relativ alderen og psykisk modenhet, og hva barnet ønsker, men det er ikke dumt valg å begynne med klitorisstimulator først hvis det er en ung jente. Hvis man som foresatt ikke ønsker å finne et pedagogisk onaniredskap på barnets naturbord om morgenen som gir altfor umiddelbar assosiasjon med naturens egen skapende form, finnes det kreative løsninger på markedet som er godt egnet for g-punktsutforskning, endog til trygg anal utforskning og øvelse. Til å begynne med vil agurker og bananer også kunne fungere greit, som mange barn likevel finner ut på egen hånd, men disse er likevel ikke så formålstjenlige og behagelige som vibratorer som er fysiologisk avpasset.

Par ord om glidemiddel:
Om barnet ikke får innvilget dildo, er glidmiddel noe man i det minste ikke bør nekte barn. Å ha tildelt glidemiddel på nattbordet med tanke på fingermassasje og onani (som absolutt er en rettighet), kan nesten gi like stor affirmativ budskap som i en dildo at det er ok å kose med seg selv. Glidemiddel er gjerne påkrevd ved fingeronani, for selv om det er deilig å onanere, kan det bli fort sårt og ømt underveis for mange nybegynnere. Glidemiddel, med eller uten onaniredskap, fins i to kategorier: vannbasert og silikonbasert.

Vannbasert glidemiddel inneholder ofte glyserin, som skal ha fuktighetsbevarende effekt. Naturlig glyserin fra vegetabilske oljer er antakelig trygt for barn, men glyserin fra petrolium som forøvrig også brukes i de fleste såper, er ikke alltid like bra avhengig av hvor sensitiv huden er.

Silikonglidemiddel er supert til ung hud med tanke på fingeronani, men vær oppmerksom på at silikonmiddel ikke går bra med silikonsexleketøy (eller kondom, for eksempel ved anal onani), som gjør at disse tørker inn.

For å være på den helt sikre siden, se etter vannbaserte midler som er pH-balansert og uten glyserin.

Moderne sexualoppdagelse
Ethvert onaniredskap og type glidemiddel skal presenteres i henhold til barnets eget ønske om bruk og interesse. Å opplyse barnet om dets juridisk lovlige muligheter tilfaller det ansvar som er gitt enhver foresatt, men blir det til tvang representerer handlingen lovbrudd og inngår ikke i ansvarlig moderne barneoppdragelse rundt sexualitet, som ønsker kun å ærer moderne psykologi. Å sikre konstruktiv og trygg ramme rundt barnets individuelle sexuelle utvikling, er av helt annet moralsk karakter enn å tvinge barnet til å være sexuell med seg selv. Åpenhet rundt sexuelle temaer og muligheter er varmt anbefalt av moderne profesjoner til forskjell ifra tidligere tiders underkuelse av den biologiske gitte barnesexualitet. Å bli kjent med kjønnet sitt representerer så mange fordeler i helsespørsmål og psykologi for de unge at når man først er blitt bevisst om denne relevans og rekkevidden i barnets videre utvikling, blir det rent smertelig å oppleve at barn den dag i dag, ett tiår etter år 2000, blir nektet å bli kjent med seg selv på den beste mulige pedagogisk måten, kun fordi at foresatte tar mer hensyn den likevel dødende viktorianske tankgang om skyld og skam mer enn barnets beste.