9. mai 2009

Incest utbredt og akseptert i oldtiden

I dag er incest av de fleste av oss betegnet som usivilisert atferd, og definerer personlige forhold som vekker generell kulturell avsky og forargelse. Sånn har det ikke alltid vært. I et intervju på dansk P1 Morgen 19. mars 2009 med Paul John Frandsen, lektor ved Carsten Niebuhr-avdelingen på Københavns Universitet, kunne vi lære at oldtidens Egypt og Perserriket faktisk er gode eksempler på at høyutviklet og komplekse samfunn overhode ikke bryter sammen til tross man praktiserer blodsbeslektet incest. 

I oldtidens Egypt var det normalt at søsken giftet seg, og i Perserriket var det alminnelig akseptert at foreldre giftet seg med deres barn.

- Man tok dette simpelthen ikke så tungt, hevder Frandsen, som har forsket i incest og skrevet en bok om incest og samfunnsliv i oldtiden. Boken handler om alminnelige mennesker, ikke om guder og konger hvis liv alltid har vært organisert etter særskilte regler.

- Å gifte seg med egne barn var et spesielt trekk ved Persia, hvor incest var et alternativ i hvordan man vant  frelse og et liv etter døden, forteller Frandsen.

- En mann kunne ha flere koner, deriblant eventuelt hans mor med hvem han kunne få barn med. Ordningen ville gjøre godt for deres frelse, og hjelp i å overskride grensen mellom død og liv.

Jødedommen er den første religionen som fører eksplisitte bestemmelser mot forskjellig typer incest. Disse bestemmelser møtes med romernes krav om ekteskapsinngåelser. Og romerne hadde virkelig strenge krav, og man skulle gifte seg temmelig langt utenfor rekken av egen slektning. Jødenes og romernes krav mot incest utvikler seg videre til den kanoiske lovkirkens regler, hvor incest også omfatter mennesker man ikke er blodsbeslektet med, for eksempel gudbarn og inngiftet familie. De kanoniske regler ble til slutt så omfattende og kompliserte at paven i 1200-tallet anså det nødvendig å innkalle til konsil for å få reglene om incest forenklet.

- Man kan se utviklingen fram til år 1215 som et forløp hvor flere og flere menneskelige relasjoner blir omfattet av reglene om incest, forteller Frandsen. Herifra blir dette trappet ned til de dagens rådende regler – et incestforbud mellom de helt nært beslektede.

Hør intervjuet (06:56) her.

Paul John Frandsens bok Incestuous and close-kin marriage in ancient Egypt and Persia er utgitt ved Carsten Niebuhr-afdelingen. Boken omhandler bevis om non-konglige giftemål og sexuelle relasjoner mellom foreldre og barn, og søsken, i det gamle Egypt og pre-islamisk Iran, og utfordrer den generelle forstilling om at forbud mot incest er et universelt fenomen og et universell tabu.

Innholdsfortegnelse:

Preface; Nature vs. Culture; On the research history; Aim; The Universalist View; The Practice of Incest; Incest exists/existed, but is not a problem; The prohibition against incest is not universal; The Egyptian Evidence; Pharaonic Egypt; Brother-Sister Marriage; Parent-Children Marriage; Dreams; Curses; Incest with Affines; Graeco-Roman Egypt; Economics; Other explanations -- and the Greeks; The Persian Evidence; The law texts; On ranking; Raison d'etre; Other explanations; Earlier history of Persian close-kin marriage; Achaemenids; Strabo; Quintus Curtius Rufus; Inscriptions from Dura-Europos; Pausanias; Tatian; Bardesanes; Clement of Alexandria; Kartir; Diocletian; Basil the Great; Priscus; Agathias; Laws of Justinian I & Justin II; Persian Christians Contra Zoroastrians; Theodoret; St Eustathius the Cobbler -- a source from Georgia; Armenian Sources; Mar Aba I; Jesubokht; S Pethion; Abu Qurra; Arab Sources; History writing; On religious superiority; Literary texts; Oriental influence: 'Mesopotarnians' and Hittites; Concluding Remarks; Bibliography.